Statsbudsjettet 2025 – vil det hjelpe med å få til mer enøk raskere?
Dette var temaet på frokostmøtet i regi av blant annet EFO og NHO Elektro den 10. oktober som kommenterte forslaget til statsbudsjettet for energieffektivisering i 2025.
DNV lanserte dagen i forveien Energy Transition Outlook 2024. Ifølge rapporten ser det ut som om karbonutslippene vil nå en topp i 2024 og deretter synke, om enn veldig sakte. Til tross for at både solcellepaneler og batterier blir billigere, og det vil gjøre både el-kjøretøy og strømlagring generelt gunstigere, konkluderer rapporten at markedskrefter ikke er nok til å avkarbonisere raskt nok. Den nevner dog også at kunstig intelligens vil dypt påvirke energisystemene våre – på sikt.
Strømforbruket i Norge har økt hele tiden siden 2010. For å redusere norske klimagass-utslipp gjennom elektrifisering vil det være behov for mye kraft. NVE anslår at Norges samlede kraftforbruk vil øke med 8-14 TWh. Prognosene til NVE baserer seg på teknologi som er tilgjengelig nå.
I statsbudsjettet 2025 foreslår Regjeringen til Enova å øremerke 587 millioner kroner til støtte for kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene. Til sammenligning: Enova utbetalte 588 millioner kroner i tilskudd til husholdninger i 2023!
Samtidig får Enova et milliardløft på 1,7 milliarder kroner (+26.6 prosent) i 2025 (totalt 8,1 milliarder kroner) og full frihet til å prioritere mellom ulike områder, programmer og subsidier.
Ifølge konklusjonene fra ovennevnte frokostmøte, mangler det omtrent 2 milliarder for å lykkes med å redusere energiforbruket med 10 terawattimer innen 2030, sammenlignet med 2015.
Store forventninger stilles til endringer i regulatoriske krav. En forutsigbar skattepolitikk som premierer bruk av grønn teknologi, både i bygg og industri, blir også sentral i denne konteksten.
Kunstig intelligens fremskynder avkarbonisering
Samme dag som frokostmøtet om ENØK-budsjettet arrangerte Fransk Norsk Handelskammer en konferanse om ansvarlig kunstig intelligens. KI-teknologien vi har i dag er den verste vi noensinne vil ha fremover, ble det understreket her.
KI er i en utrolig rask utviklingsfase. Vi har anvendt det som kalles «diskriminativ KI» i cirka 10 år nå, med kontinuerlige forbedringer. Generativ KI effektiviserer nå både interne oppgaver og løsningene vi leverer til våre kunder. Vi har cirka 300 eksperter globalt som forsker og utvikler KI-løsninger for alle segmenter. Det gir resultater, i partnerskap med andre fremoverlente bedrifter som tar i bruk og installerer vår teknologi.
Det er ikke mange virksomheter i Norge som har utnyttet det fulle potensialet til KI-teknologi ennå. Men vi er positive med tanke på utviklingen. Det er økende interesse for KI dens effektiviserende kraft på alt fra bygg og boliger, industriprosesser og elektrisk distribusjon til datasentre. KI kan forenkle også integreringen av fornybare energikilder i eksisterende anlegg, gjøre kraftnettet mer fleksibelt og bidra til både avkarbonisering, økt produktivitet og lønnsomhet.
Det er viktig å ta i betraktning at KI-teknologi blir bedre for hver dag som går.
Tiltak for energieffektivisering kan normalt gi fra 10 til 70 prosent energibesparelser og lavere strømpriser, blant annet fordi systemene flytter last til ulike tider gjennom døgnet. Tilbakebetalingstiden av energieffektiviseringstiltak er i enkelte tilfeller veldig få år.
Fremoverlente norske byggherrer har klart å halvere strømforbruket og har ambisjoner om å kutte det med 70 %. I kraftkrevende industri ligger de største gevinstene ved energieffektivisering. Ved en KI-styrt og effektiv integrering av systemer for energi- og prosesseffektivisering kan man fremskynde CO2-kutt.
Positive sideeffekter ved avkarboniseringstiltak med KI
I tillegg til strømbesparelser, fører KI-teknologi til bedre kontroll over anleggene, styrket sikkerhet og mer effektivt vedlikehold. Ved å analysere stordata fra anleggene, kan KI identifisere trender, forutse uønskede hendelser, gi oversikter for å igangsette målrettede tiltak og varsle driftspersonell før problemer oppstår. Den gir for eksempel mulighet for å forebygge store skader som brann eller uventet nedetid. Generativ KI gjør også bærekraftsrapportering enklere. Cybersikkerheten ved slike løsninger er i konstant utvikling og noe som KI bidrar til å styrke.
Utfordringen fremover
vil være å begrense energiforbruket og karbonavtrykket til datasentre som leverer KI. IEA spår at KI-sektoren vil tidoble seg fra 2023 til 2026. Vårt fokus rettes derfor spesielt mot å støtte KI-datasentre med å finne de mest energieffektive og sirkulære løsningene for å spare eller gjenbruke energi. Også her er rollen til KI sentralt. Med andre ord: KI-datasentre løser sine utfordringer med KI-teknologien de selv leverer og vil hjelpe oss å gjøre energieffektivisering enda mer effektiv.
Les også disse sakene:
Fortsatt forbedringspotensial i gjennomføringen av systematisk ferdigstillelse
PropTech vs SD-anlegg er ikke viktig
GK med samspillskontrakt på Bærum sykehus
IMI Hydronic Engineering løfter opplæringen på varme- og kjølesystemer
SAAS Consult: Digitalisering og bærekraft er nøkkelen for fremtiden
Fagskolen Oslo: Dramatiske kuttforslag vil ramme studietilbudet
Lars Eirik Berg går fra HRP til Semaphore Consulting Partners
- Åpne standarder gir nye muligheter med trådløse nettverk