Aneo AS er et ungt selskap, registrert i mars 2022, og har i dag langt over 300 ansatte med hovedkontor i Trondheim. Hele 19 Aneo-selskaper er oppført i Brønnøysundregistrene, det første tilbake til 2008.
For å bruke deres egne ord; så satser selskapet på økt gjennomføringskraft, investeringskraft og innovasjonskraft, og samtidig legge til rette for nye og ambisiøse kundeløsninger innen elektrifisering og energieffektivisering.
En av eierne er TrønderEnergi som sammen med HitecVision har etablert en helt ny type fornybarkonsern i Aneo AS, med aktivitet i hele Norden.
Aneo har et stort internt AI-miljø og har investert i en av Europas mest moderne driftssentraler. Gjennom systematisk FoU-arbeid jobbes det med å forstå og skape fremtiden før den treffer kundene.
- Vårt mål er å være en pådriver for det grønne skiftet med vilje og investeringskraft til å utvikle nye grønne verdikjeder. Vi tror det er nødvendig å tenke nytt for å løse de store utfordringene vi står overfor, sier Bjørn Thorud.
Aneo ser en forretningsmulighet i at energisystemene blir mer og mer komplekse. Dette bør kunne skape en fremtid hvor Aneo selv, selskapets kunder og samfunnet får mer ut av hver eneste kWh.
Ser paralleller mellom avisbransjen og energi
- Kraftsystemet er verdens største maskin. Vanskelig å forstå, men det er analogt med mediebransjen som går 24 timer i døgnet, året rundt, verden over, sier han for å gi et bilde av en evighetsmaskin.
Eksemplet med mediebransjen forklarer han slik:
- Tidligere var det lite interaksjon mellom leserne og avisene. Avisene produserte og leverte til leserne som forbrukte innholdet, og mediene sendte faktura for abonnementet. Så enkelt var det. Nå er media mer interaktiv på samme måte som energibransjen.
- Teknologiskiftet i energibransjen gjør at brukerne blir aktive i kraftsystemet. De mottar
- Nå kan vi alle selge strøm fra solceller på eget tak, et bidrag til det økende energiforbruket, blant annet til ladning av elbiler. Solceller er på en måte energibransjens svar på sosiale medier.
Thorud vil understreke at det er dyktige vaktmester i mange bygg som gjør den daglige jobben.
- Vi skal ikke ta jobben fra dem. Men det er en fordel for den gruppen fagfolk å være en del av et stort miljø. Vaktmesterne og vi kan samarbeider godt, blant annet hvordan solceller skal styres og at bruken av den teknologien vil kreve at man er mer aktiv, presiserer han overfor ITBaktuelt.
Forskningsprosjekt med Skagerak Energi
Aneo deltar i et forskningsprosjekt sammen med Skagerak Energi hvor de tester ut smart energistyring, solkraftproduksjon og energilagring og muligheter for samspill med nettselskapet.
Forskningsprosjektet er nettopp energifleksibilitet. Ett eksempel er at dagligvarebutikker ofte skal kjøles ned, og at de holder til i godt isolerte bygg med mye forbruk til kjøling og frysing. som da kan fungere som et batteri. For å støtte riktig energistyring brukes det maskinlæring. Hvis det er mangel på effekt i kraftnettet kan vi med denne teknologien sørge for at dagligvarebutikken bruker lite kraft når andre brukere har et større behov enn oss, for deretter å bruke mer kraft når vi enten produserer selv eller det er ledig plass i kraftnettet. På denne måten kan vi hjelpe nettselskapet med mer effektiv drift av strømnettet. I større skala kan dette gi mindre utgifter til nettutbygging og det vil komme alle til gode.
Bjørn Thorud mener at dette gir et insitament til å tjene penger for flere parter. - Hvis vi og kunden ser muligheten for fortjeneste, så blir det handel, påpeker han.
- I kjernen av vår aktivitet som formidler av fornybar kraft ligger et ønske om at vi skal gjøre det vi kan for å realisere et nullutslippssamfunn i tråd med behovene skissert i Klimapanelets sjette hovedrapport. Dette betyr at vår førsteprioritet er å fortsette å tilby ren, kostnadseffektiv energi på en bærekraftig måte.
- I sum vil disse endringene skape store utfordringer, og det tar vi på største alvor, sier Bjørn Thorud.
- Strømprisen førte til en tydelig bevisstgjøring, hvor bedrifter har rettet blikket på disse kostnadene, sier han og viser blant annet til forskningsprosjektet +City Change.
EU-prosjekt i Trondheim
+CityxChange er et prosjekt finansiert av EU gjennom Horisont 2020-programmet. Prosjektet har som mål å gjøre europeiske byer til bærekraftige og klimavennlige områder ved å implementere nullutslippsløsninger, fornybar energi og smarte teknologier. Målet er å
øke livskvaliteten for innbyggerne samtidig som man reduserer klimagassutslippene og bidrar til en mer effektiv ressursbruk.
Prosjektet involverer ulike byer over hele Europa, blant annet Trondheim, og samarbeider med forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlige myndigheter. Gjennom +CityxChange jobbes det med å utvikle innovative løsninger for energieffektivisering, smart mobilitet, digitalisering og deltakende styring av byområder.
- Vi har plugget oss inn i SD-utstyret i hvert bygg i prosjektet og henter ut data gjennom døgnet. I tillegg vet vi været og da finner vi behovet for fleksibilitet. Vi samarbeider også med nettselskapet og fjernvarmeselskapet og de kan også melde ifra til oss hvis de har fleksibilitetsbehov. Prosjektet var ferdig i fjor, men vi har forlenget driften frem til våren i år, forteller han.
Prosjektet har som ambisjon å være et forbilde for andre byer og regioner som ønsker å bli mer bærekraftige, energiuavhengige og å tilpasse seg klimaendringene. Det største hinderet for denne typen løsninger er imidlertid regelvert, men det ligger til behandling hos Energidepartementet nå. Vi har store forventninger til at det nå gis mulighet til å ta i bruk teknologien til det beste for hele samfunnet.
- Vi kan ikke fortsette å gjøre som vi har gjort hittil. Vi må foreta en rask endring nå, avslutter Bjørn Thorud til slutt.
Han viser til at FNs klimapanel (IPCC) har aldri vært så tydelig som i sin sjette hovedrapport; verdenssamfunnet står overfor dramatiske klimaendringer på grunn av menneskelige aktiviteter.
