Mener bransjen må revurdere kravene til ombruk av tekniske anlegg

- Organisasjoner som Norsk Eiendom og Norske Boligbyggelags Landsforbund jobber med nye insentiver som oppmuntrer til ombruk og transformasjon, eksempelvis fjerning av dokumentavgift på totalrenoveringsprosjekter eller insentiver for bevaring av bærende konstruksjoner. På den måten får rehabiliteringsprosjekter lignende vilkår for ombruk som i nybygg, sier Ruiz Anton.

Arkitektkontoret Built arbeider med ombruk og transformasjon av eksisterende bygg og mener overgangen til et bærekraftig samfunn må starte med bedre bruk av eksisterende bygningsmasse, fremfor å rive og bygge nytt.

– Fra vårt perspektiv har gjenbruk, rehabilitering og transformasjon alltid vært en integrert del av profesjonen. Vi ser også at transformasjon får større betydning på alle fronter, særlig hos nye generasjoner av arkitektstudenter på arkitektskolene, sier han.

Han forteller om stor interesse for transformasjon, prosjekter som omformer eksisterende bebyggelse og områder til bedre utnyttelse og nye funksjoner.

– Byggeiere er klar over at bygninger står i en kontekst som er i endring. I mange tilfeller ligger årsaken til at en bygning ikke utnytter sitt fulle potensial i sosiale, økonomiske, urbane eller andre eksterne endringer, og ikke i at det nødvendigvis er noe galt med selve bygget. 
Ifølge Ruiz Anton er det i mange tilfeller bruksendring og tilpasning til nye premisser som skal til for å re-aktivere et underbrukt bygg.

– Vi ser ofte at byggeiere blir overbevist om at bygninger kan transformeres utover det man tidligere hadde forestilt seg, noe som åpner for et helt nytt sett med interessante muligheter, sier han.

For å lykkes med ombruk og transformasjon krever prosjektet et nettverk av faglige ressurser.

– For oss er det viktig å etablere et nettverk av konsulenter og tekniske rådgivere som samarbeider i alle ledd i prosjektene. Dette starter allerede før prosjektering med en overordnet vurdering av potensialet til prosjektet. Det innebærer de arkitektoniske egenskapene, men også de tekniske, kommersielle og sosiale forholdene, samt potensialet for stedsutvikling. I den forbindelse jobber vi også med strategi- og innovasjonskonsulenter.

Han peker på en realistisk og bærekraftig gjennomføringsplan som en forutsetning for vellykkede prosjekter. 

– Det er ganske vanlig at byggherren ikke er interessert i å stenge et bygg i to år for å gjennomføre en totalrenovering. Vi må derfor jobbe trinnvis med ulike tidsperspektiv, fra midlertidig bruk av eksisterende areal og delvis renovering, til en ny og endelig løsning. Med vår tilnærming kan vi ha disse kortsiktige tiltakene, samtidig som vi holder et øye med helheten i den langsiktige planen, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

Ruiz Anton ser at ombruk av tekniske anlegg og installasjoner er en av de mest utfordrende aspektene ved ombruk, og noe som vil kreve mer oppmerksomhet i årene som kommer. 

– Et aspekt som må utfordres er de tekniske forskriftskravene til adaptiv gjenbruk av eksisterende bygg. Per i dag er de tekniske kravene til en omfattende transformasjon i prinsippet de samme som for et nybygg. For å kunne ombruke eller forlenge levetiden til tekniske installasjoner må vi revurdere forskriftskravene for temperatur, luftkvalitet, lysforhold, utsikt, tilgjengelighet og annet i midlertidige tiltak.

– En mer helhetlig tilnærming som anerkjenner muligheten for alternativ og fleksibel bruk, og med "komfortstandarder" som ikke er helt i samsvar med forskriften, kan bidra til å utvide potensialet til utdaterte bygninger. Dette må skje i samarbeid og faglig dialog med myndighetene som bør delta mer aktivt i prosessen, sier han.

Bruket på Fjellhamar er et historisk industrianlegg i Lørenskog som representerer kontinuitet fra det gamle sagbruksmiljøet på 1600-tallet og frem til moderne industri. Anlegget består av bygg med unike arkitektoniske kvaliteter og med tidslinje fra slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet. Basert på analyser og kartlegging har Built utviklet strategier for både midlertidig og langsiktig bruk.

– Prosjektet innebærer mange delprosjekter som sakte, men sikkert skal transformere hele anlegget. Ombruk av tekniske installasjoner, spesielt ventilasjonsanlegg, er en viktig del av utviklingen og gjennomføringen av prosjektet. Tilnærmingen til prosjektet tillater eksempelvis at ventilasjonskanaler, aggregater og annet flyttes og ombrukes underveis i prosjektet. 

– Et langsiktig mål er å oppgradere det tekniske anlegget, men i mellomtiden kan et viktig og forlatt kulturminne tas i bruk. Vi jobber i tett samarbeid med tekniske konsulenter for å integrere tiltakene sømløst i de nye bruksområdene, sier han.

Ruiz Anton forteller at markedet for ombrukte materialer fortsatt er på et utviklingsstadium.

– Tilgangen på ombrukte materialer har ikke kommet opp på et volum som har betydelig innvirkning på måten vi tenker om byggematerialer. Jeg mener alle aktører må være klar over denne muligheten, og implementere tiltak for ombruk i sine prosjektplaner.

Saken fortsetter under bildet:

– Vi jobber eksempelvis med et prosjekt der vi prøver å skaffe kasserte murstein fra et nærliggende riveprosjekt. Selv om det er vilje til det, gjør en mangel av etablerte prosedyrer det vanskelig for selger og tiltakshaver å ha tro på forslaget. 

– En annen utfordringene, som mange vet, er sertifisering av brukte byggevarer. Det er en utfordring at ombrukte byggevarene presenteres som nye markedsprodukter. Dette begrenser tilgjengeligheten på ombrukte byggevarer til gjenbruk “på stedet”, eller tilgang på nye produkter som ble kjøpt, men aldri brukt, sier han.

Hvordan tror du fremtidens ombruksprosjekter vil se ut?
– Jeg tror adaptivt gjenbruk i arkitektur vil bli en vanlig tilnærming i byggenæringen i årene som kommer. Ideelt sett vil vi erkjenne at bygninger stadig endres og tilpasses, og at de sjeldent eller aldri er “ferdige”. Det medfører at vi må planlegge alle tiltakene i henhold til dette, avslutter Ruiz Anton.