Selvkjørende prosjektering for bærekraftige løsninger

ITBAktuelt har engasjert Ingebjørg som møteleder under konferansen Bærekraft, teknologi og lønnsom drift 2023. Konferansen går av stabelen 02. november på Nasjonalmuseet. I forkant av denne har vi intervjuet Ingebjørg om hennes hverdag og bakgrunn.
 

Ingebjørg kan fortelle at Consigli er en selvprosjekterende ingeniør som bidrar til å redusere risiko, kostnader og karbonfotavtrykk i utviklingsprosjekter. Selskapet bruker Kunstig intelligens og avansert matematisk optimaliseringsteknologi for å prosjektere tekniske fag i bygg og redusere risiko i entreprisegrunnlag og kvalitetssikre FDV-dokumentasjon.

- Vi har 32 ansatte far 16 ulike nasjoner, 9 personer med doktorgrad i AI, matematikk og fysikk, dyktige utviklere og folk med lang erfaring fra eiendom og bygg. Interessen for jobb hos oss er stor.

Elektroingeniør med spesialisering innen kybernetikk, master i innovasjon og ledelse fra handelshøyskolen BI og startet min karriere med programmering av prosessanlegg, produksjonslinjer og reguleringsteknikk – innen industri.

Min første fanesak i yrkeskarrieren oppsto første dag på jobb som rådgiver innen byggautomasjon. Jeg kom fra en bransje hvor automasjonsingeniøren var «center of attention» og all andre gjorde alt for at det jeg laget skulle fungere. Månedsvis med testing og verifisering og ingenting overlatt til tilfeldighetene – jeg fikk litt bakoversveis da jeg var med på min første fullskalatest og fikk stående applaus fordi jeg kunne navigere et SD-anlegg. Det var nemlig ikke vanlig, forsto jeg fort. Da jeg startet som rådgiver hadde vi mellom fem og 10 timer til å utarbeide kapittel 56. Heldigvis skjedde det mye i årene som fulgte, og da jeg sluttet som rådgiver var vi oppe i 2-300.  Viktigheten av god kvalitet på automatisering, innkjøpskompetanse, entrepriseinndeling og hierarki var saker jeg jobbet mye med – også i årene som fulgte i Siemens.

Interessen for ny teknologi har alltid vært der – siden jeg var ung og både gamet, laget nettsider og lærte meg koding. Dette utviklet seg mens jeg var i Siemens og senere i Entra. I 2016  var jeg i San Francisco og hørte om generative design og AI, og fikk en åpenbaring om at dette  var det neste store for vår bransje.

I Entra jobbet jeg med begge fanesakene mine – hvordan bygge et godt fundament for velfungerende bygninger og implementering av ny teknologi. 

Senere møtte jeg Janne (Aas-Jakobsen) i Consigli og fikk en «endelig noen som lager dette» - følelse. Etter å ha kjørt et prosjekt sammen fikk jeg så fomo (fear of missing out) at jeg bare måtte bli med på denne reisen. Det gjorde ganske vondt fordi Entra er et fantastisk sted å jobbe – og en byggherre som virkelig løfter kvaliteten i bransjen. Jeg valgte likevel overgang til Consigli. 

Saken fortsetter under bildet.

På noen områder har jeg har hatt en fordel av å være kvinne i bransjen – fordi det er så få av oss og da synes man bedre. Flere kvinner opplever det tror jeg – men bare opp til et visst nivå. Glasstaket er der fremdeles i 2023. Tall viser at 99 prosent av all risikokapital i verden går til mannlige gründere, 1 prosent til kvinnelige. Vi får ofte råd  om å få med flere menn i ledelsen for å få mer «gjennomslagskraft». Jeg har mistet tellingen på hvor mange kvinner jeg kjenner som har fått beskjed om at de ikke kan tjene like mye som sine mannlige kollegaer. Dette fordi «mannen må forsørge familien». Tenk det – i 2023, det er jo helt vilt. 

Man blir jo provosert av dette, men i steden for å klage gjør vi heller noe med det. Vi gir lik lønn, gir kvinner muligheten i lederstillinger, ansetter høygravide og inviterer aktivt inn kvinnelige investorer.

Jeg har aldri hatt noe mål om å bli sjef – bare å ha det gøy og jobbe med ting jeg brenner for. Ledelsesbiten kommer nok heller som en konsekvens at man ønsker å skape noe og får ting til å skje.

Jeg sitter i styret til KINE-nettverket – Kvinner i norsk eiendom. Et fantastisk nettverk for kompetansedeling og nettverksbygging. Vi er i mindretall i bransjen, og det å ha en møteplass hvor vi deler erfaringer, kunnskap og ikke minst blir kjent med hverandre - Dette er gull verdt. Jeg har fått masse ut av KINE-nettverket på bare de tre årene det har eksistert.

I slutten av september ble Consigli invitert over på scenen til CREW networks årlige konferanse i Atlanta. 1.400 kvinner i ledende posisjoner i eiendomsbransjen møttes der i tre dager. Vi ble litt «blown away» av denne settingen. Det er sjeldent syn med 1.400 kvinnelige ledere fra eiendom på ett sted – og viljen til å hjelpe hverandre med business, introduksjoner osv. var helt fantastisk. CREW har 14.000 medlemmer og gjør mye det samme som KINE-nettverket i USA.

Saken fortsetter under bildet.

Mye har skjedd mye de siste årene, men vi har fortsatt en vei å gå. Vi er etter hvert blitt gode på å få relevante krav inn i tilbudsgrunnlagene, men stiller for ofte motstridende krav (vi finner mange motsigelser i beskrivelsene vi analyserer i Consigli). Generelt er det fremdeles for lav kvalitet på prosjekteringen – det er på tide at man innser at dette er en kompleks oppgave vi trenger hjelp av maskiner for å løse. Vi ser allerede nå hvor mye bedre maskinen klarer visse deler av prosjekteringen;

Vi prosjekterer nå komplett tverrfaglig koordinert himlingsgrid for et prosjekt på tre dager – det er ganske revolusjonerende, dette tar vanligvis mange måneder.

Vi optimaliserer teknisk rom, frigjør mer salgbart areal og kutter behov for utgravinger, her er det mye kostnader og CO2 spart – maskinen finner rask bedre løsninger og unngår de vanlige feilene som dårlig tilgang, for små serviceområder. Maskinen trekker for eksempel ikke vannrør rett over hovedtavla, som er en ganske dårlig ide.

Vi kvalitetssikrer konkurransegrunnlag og finner uoverensstemmelser, motstridende tekster, og risiko på bare noen timer. Vi finner feil som ikke blir oppdaget i den manuelle kvalitetssikringen.

Vi kvalitetssikrer FDV på under 24 timer og sikrer at alt er levert, at innholdet er godt nok og sortert og kategorisert. Dette er en tidkrevende og ikke minst kjedelig jobb som enkelt kan effektiviseres ved hjelp av AI. Byggherre kan nå kvalitetssikre FDV fra entreprenør superraskt – og driftsavdelingene slipper å slite med manglende FDV i flere år etter overtakelse.

- Vi har store ambisjoner, men det går for treigt. Vi sertifiserer og snakker mye om mye. Men hvor bærekraftig er det egentlig å fly inn en botaniker for å verifisere at plantene dine er økologiske?

I UK ligger de mye lenger fremme fordi kravene har blitt stilt mye tidligere. 

- Skal vi redde kloden må vi bruke mindre – vi må kutte material- og energiforbruket slik at dette går rett inn på bærekraft og bunnlinje. Miljøtiltak vurderes dessverre fortsatt å være en ekstra kostnad. Det må vi slutte med. 

Om 5 år har AI tatt over for mange av arbeidsprosessene våre. Vi bruker arkitektapplikasjoner for å utnytte tomtene våre best mulig, og vi bruker AI til å prosjektere bygg. Vi jobber blant annet med RIB og geoteknikk og om 5 år kan vi prosjektere alle rådgiverfagene.

- Jeg tror og håper at vi faktisk klarer å kutte utslippene betraktelig og effektivisere den utrolig manuelle prosessen vi benytter i dag til å utvikle eiendom. 

- Jeg er teknologientusiast og ser lyst på fremtiden og bruk av AI– men er generelt veldig skeptisk til barns tilgang til sosiale medier og smartelefoner.
Det er laget masse fantastisk teknologi som i feil hender kan utgjøre stor skade. Barn og gale mennesker bør ikke ha tilgang, men det er nok bare en av dem vi kan gjøre noe med. Målet å holde barna mine unna sosiale medier og smarttelefon så lenge som overhodet mulig. Spill, koding er helt topp – men sosiale medier og frislipp av smarttelefon er direkte skadelig for hjernen.

- En venninne av meg som er lærer ser stor forskjell på barn nå og for bare ti år siden. Konsentrasjonsevnen er betraktelig svekket, og de klarer ikke ta til seg informasjon som tidligere. Å slippe barn fri med sosiale medier mener jeg er et sosialt eksperiment som jeg ikke har tenkt å utøve på mine egne barn i hvert fall.

Ingebjørg, en reflektert og engasjert teknokrat runder av med å ønske leserne velkommen til konferansen Bærekraft, teknologi og lønnsom drift den 02. november på Nasjonalmuseet i Oslo. 

Mer om denne konferansen kan du lese HER