Hovedfokuset med arbeidet har vært å dokumentere og visualisere aspekter av laboratoriet, både bygget i seg selv og hva som foregår inne i bygget.
ZEB-laboratoriet er et forskningsprosjekt realisert i samarbeid mellom SINTEF og NTNU. I prosjektet ser man på både hvordan bygget ble konstruert, energiløsninger og arbeidet som utføres inne i bygget. Til sammen utgjør dette viktige forskningsområder.
Bettina Due, Ada Hagaseth og Vegard Bergheim var i år de tre kandidatene som fikk muligheten til å delta i sommerprogrammet.
Odne Oksavik, rådgiver ved SINTEF Community forteller til ITBaktuelt.no hva som er formålet med sommerstudenter.
- Vi har hatt sommerstudenter i ZEB-laboratoriet i tre år, altså siden bygget ble tatt i bruk. De jobber her rundt 6 uker. Vi forsøker å legge det opp slik at kontaktpersonene også er på jobb i samme periode. Dette gjør at studentene får mer fremdrift, og slipper å jobbe "alene" i flere uker, forteller Odne Oksavik.
Han legger til at det å ha sommerstudenter krever en del tid hos kontaktperson og ressurser fra SINTEF, men at det er mange gode grunner til å ta inn sommerstudenter.
- Dette holder oss relevante, og kan vise at vi er en attraktiv arbeidsplass. SINTEF vant pris for mest attraktive arbeidsplass for unge i 2022, bemerker ham.
- Vi treffer studentene, får idéer og inspirasjon fra dem, innrømmer han. Og sier at SINTEF blir kjent med studentene. De kan være potensielle kandidater for fremtidige master-/PhD-oppgaver eller ansettelse.
Så presiserer Oksavik: - De gjør et godt arbeid, som er nyttig for oss.
- Hvordan velges kandidatene, med alder, utdannelse, fag, arbeidsplass eller student?
- Vi legger ut annonsen lenge i forveien, og der skriver vi utlysningsteksten ganske vag. Senere, når vi har fått inn søknader har vi et klarere bilde av hvilke oppgaver søkerene kan passe til, sier Oksavik.
- Så bestemmer vi oppgavene vi ønsker utført, og gjør en vurdering utfra dette. Vi ser mest på hvilke linje/fag kandidaten har hatt, og i intervju er vi nysgjerrig på om kandidaten er interessert i faget. Hvis jeg skal ansette en programvareutvikler vil jeg se etter en som har flere egne prosjekter utenfor skolen, og kan vise frem disse.
Så lages det en wiki og målet med denne er at man skal kunne finne nyttig informasjon om bygget på ett sted, uten å måtte lete gjennom alle artiklene og nettstedene som er relatert til ZEB-laboratoriet.
Da informasjonen ble grupperte fant man passende temaer og undertemaer for å gjøre wikien mer oversiktlig og systematisk, samt la til «tags» for å sammenkoble innholdet fra ulike sider.
Årets studenter begynte arbeidet med å gjennomgå diverse vitenskapelige artikler, masteroppgaver, nyhetsartikler, datablader, nettsteder, etc., for å utvikle en dypere forståelse av hva ZEB-laboratoriet er, hva som gjøres og forskes på innad i bygget, og hvorfor og hvordan laboratoriet ble bygget. Deretter skrev vi en tekst om alle elementer av ZEB-laboratoriet som vi tenkte kunne være av interesse å lese om, som skulle gi en oversikt over blant annet byggeprosessen, funksjonalitet, og datamåling, -behandling og -analyse i bygget.
Tilbakemeldinger fra studenter
Ada Hagaseth (t.v) forklarer at hun studerer fysikk og matematikk på NTNU, og går nå i 4. klasse på industriell matematikk. Hun har jobbet i Equinor og Sintef Digital. Hun syntes det var interessant å bruke kunnskapen om energi fra Equinor og kunnskap om klima fra et fag om atmosfærefysikk hun hadde på NTNU, for å utvikle nye løsninger.
- Den største utfordringen var å finne og sette seg inn i mye nytt stoff om nullutslippsbygg på kort tid. Med et nytt og spennende fagfelt, var det lett å finne informasjon, og jeg fikk bruke kunnskapene mine om fysikk, forteller hun.
- Jeg er overbevist om at dette er et viktig forskningsprosjekt som kan bidra til fremtidens energismarte bygg. ZEB-laboratoriet har så mange løsninger som blir prøvd ut og forsket på, slik at det vil gi nyttig kunnskap til andre og fremtidige bygg. For eksempel PCM-tanken (phase-changing material) for varmedistribusjon og varmelagring er ganske innovativ, og det var noe vi jobbet med, forklarer hun. Og legger til:
- Noe av det med å jobbe med dette nyskapende forskningsmiljøet ved ZEB-laboratoriet gir følelse av å kunne bidra til en positiv utvikling, sier hun.
Bettina Due har fullført tre år av en 5-årig master innen fysikk og matematikk ved NTNU, hvor hun spesialiserer seg innen teknisk fysikk.
- Dette er en krevende studie og for meg har det vært lite tid til deltidsjobb. Jeg hadde begrenset yrkeserfaring, bortsett fra sommerjobb som IT- og markedsføringskonsulent for Soft Skills Group AS i Oslo. Ansvar her var å oppdatere og forbedre nettsidene til selskapene som står bak Soft Skills Group, inkludert design, layout, brukergrensesnitt og programmering. Denne erfaringen kom til nytte hos ZEB-laboratoriet, via lett HTML-koding på ZEB-lab sin Grafana- og Wiki-side, forteller Bettina.
Hun var spesielt interessert i ZEB-laboratoriet på grunn av deres søkelys på grønn energi. Hun har lenge vært opptatt av grønt skifte av industri, og er beæret over å kunne bidra til denne saken hos ZEB-lab. Arbeidsoppgavene var også av stor personlig interesse, da disse bestod hovedsakelig av dataformidling, noe som er spesielt relevant for studiene hennes. Hun føler at erfaringen fra studier ved NTNU var relevant for arbeidet og at hun kunne raskt sette seg inn i nye dataprogrammer, bruke sin fysikk-bakgrunn til å forstå vitenskapelige artikler om laboratoriet, og hun lærte å formulere informasjonen om ZEB-laboratoriet på en faglig, men allmenforståelig måte på wiki-siden.
- Jeg har lenge vært miljøbevisst, og har stor interesse for å påvirke mennesker og industrien til å ta grønnere valg. Da jeg er ung og har liten innflytelsesevne i nåværende posisjon, var det en unik mulighet å kunne bidra til denne viktige saken ved å jobbe for ZEB-laboratoriet. Ved å øke interessen for grønne bygg kan vi skape en reell forandring. Jeg mener at grønne bygg er et essensielt steg for å minske klimagassutslipp, da det er mange innebygde elementer i byggindustrien som har et betydelig grunnlag for forbedring. Blant annet materialbruk, konstruksjonsmetoder, og lokal grønn energiproduksjon. Med de mange innovasjonene realisert i ZEB-laboratoriet og byggets suksess i å nå ambisjonene i ZEB-COM, mener jeg at forskningen som gjøres innad i ZEB-laboratoriet, kan øke interessen for fremtidig utvikling, forskning og investering i energismarte bygg.
- Oppholdet ved ZEB-laboratoriet var en unik erfaring med ny kunnskap om energismarte bygg, avslutter Bettina. Og ønsker å bruke kunnskapen til å utvikle og forbedre dagens samfunn for å komme nærmere FNs klimamål. Hun håper interessen for grønne bygg vil fortsette å vokse, og at industrien vil anse ZEB-lab som et forbilde for det grønne skiftet.
Studenter kan senere jobbe med konkrete prosjekter
- Odne Oksavik, hva får ZEB-laboriatoret ut av dette, rent faglig? Er dette en form for rekruttering?
- Vi bruker en del tid på å lage gode oppgaver, der studentene må gjøre en del jobb før de kommer i gang med selve arbeidet. Deretter følger vi opp, slik at studentene får fremgang og føler mestring.
- I ZEB-laboratoriet er det mye vi ønsker å vise frem for de som jobber i bygget, så arbeidet til sommerstudentene blir presentert i løpet av arbeidsperioden, og er tilgjengelig på inforskjermer og på data.zeblab.no
- Det er klart at vi ønsker å holde kontakten med dyktige studenter, og flere av de som har vært på sommerjobb hos oss har vi også jobbet videre med på konkrete prosjekter, sier Odne Oksavik til slutt.
Les studentenes egen opplevelse Sommerstudenter i grønt bygg på SINTEF-bloggen
