Fraråder kommuner hybrid ventilasjon i skolebygg

-I de fleste kommuner i Norge leveres det nå gode ventilasjonsanlegg i skolebygg. Det er utarbeidet gode veiledere for hvordan behovsstyrte anlegg bør bygges. Følger man disse veilederne får man gode og sunne skolebygg hvor barn vil trives! sier Torkild Bøe.

-Heldigvis har de fleste av oss i ventilasjonsbransjen en del kunnskap og erfaring om tekniske løsninger. Vi vet også at vi bor i et land med stor variasjon i temperatur og værforhold, sier Torkel Bøe til ITBaktuelt, og viser til artikkelen ” Slik integreres hybrid ventilasjon med øvrige tekniske installasjoner”.  Han er svært kritisk til bruken av hybrid ventilasjon i Norge, noe han mener er helt meningsløst.

-I vårt land er det er 428 kommuner, og fra tid til annen er det noen i disse kommunene som satser på «superløsninger» for tekniske løsninger.  I enkelte land kan slike løsninger fungere ganske bra, men i Norge med vårt tøffe klima, fungerer hybrid ventilasjon som regel svært dårlig.

Han mener at løsningen til WindowMaster baserer seg i stor grad på å lufte gjennom vindu og takluker.

-Dette gjorde vi også i gamledager, og det fungerte fint når det ikke var for kaldt eller for varmt ute. I dag er det også fint å lufte ved å lukke opp vinduet når utetemperaturen er passe, og vi er utenfor pollensesong. Men det å basere seg med et slikt system i en skole, barnehage eller et kontorbygg er relativt naivt.

Torkild Bøe påpeker at helt siden 1960 tallet er uteluften filtrert før den er tilført inn i en bygning.

-Dagens krav til filtrering av uteluft er meget streng, og dagens luftfilter er av særdeles høy kvalitet. Dette er for å unngå forurensing inn i bygget. I dag stilles det krav til balansert ventilasjon i alle nye bygg, også boliger, og jeg stiller meg derfor undrene til at slike løsninger er godkjent, tordner Torkild Bøe hos Micro Matic.

Han sier at med bruk av WindowMaster ventilerer man uten filtrering av lufta, og man tilfører alt av pollen og annen forurensing direkte inn i bygget.

-Denne løsningen er levert på en skole i Larvik, noe som vil gå utover mange av barna som skal gå der. Stadig flere barn plages med pollenallergi, så enkelte må nok holde seg mye borte fra skolen i pollensesongen, er Torkild Bøes oppfatning.

-Når pollensesongen er over kan barn med allergi komme tilbake på skolen, men når vinteren kommer blir det nye utfordringer. Alle forstår at barn ikke kan sitte under et åpent vindu når det er kuldegrader ute, og det er det faktisk ganske mange dager i året i vårt land, fastslår han. 

-Systemløsningen til Hansen løser dette på en betenkelig måte. Vinduene lukkes når det blir kaldt ute, og det ventileres med mekanisk ventilasjon. Dette er vel og bra, men med dette systemet skal det kun ventileres med grunnventilasjon, det vil si en langt lavere luftmengde enn man gjør i normale anlegg.  Resultatet av dette blir høy CO2 konsentrasjon, langt over anbefalte verdier sier Bøe.

Han viser til at løsningen med WindowMaster også er planlagt på nok et skolebygg i Larvik.

-Denne skolen ligger helt inn mot en jorde, noe som vil skape ytterligere problemer med støv ved pløying og tresking. Her blir man nok nødt til å holde vinduer lukket i store deler av året, og barna må klare seg med lave luftmengder og dårlig luftkvalitet, sier han.

-Vi mennesker har tilnærmet samme behov for frisk luft hele året. Det er kjent for de fleste at for lite frisk luft gir konsentrasjonsproblemer og hodepine. Likevel går Larvik kommune inn for en slik teknisk løsning på skoler. Jeg er oppgitt, sier Torkild Bøe.

Han viser til at for ca. 10 år siden var det populært med hybridventilasjon på skoler.

-Det ble bygd store kulverter og avanserte viftesystemer for å spare energi. I senere år har vi erfart en rekke problemer med disse anleggene, og inneklimaet i disse skolene er dårligere enn bygg med mekanisk ventilasjon. Jeg trodde man nå endelig hadde lært, og gått bort fra slike anlegg vi vet ikke fungerer, sier han.

-Vi vet også at bygg som ventileres uten noen form for varmegjenvinning får høye fyringskostnader, så det er ikke noe å spare på disse «superløsningene», konkluderer Torkild Bøe.