GKs fagdirektør for ventilasjon Sturla Ingebrigtsen lar seg ikke imponere av

- Low-tech ventilasjon - en gambling med barns helse og utdanning

Publisert 12. februar 2016

I forrige uke var det kurs i low-tech ventilasjon i regi av Norske Arkitekters Landsforbund, og jeg deltok. 40-50 personer satt i salen, og et antall personer deltok via videooverføring. En liten håndfull av deltakerne i salen hadde VVS-bakgrunn, mens resten var fra «menigheten» (les: arkitekter), skriver Sturla Ingebrigtsen, fagdirektør ventilasjon GK, i denne artikkelen.

Denne artikkelen er over 8 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en tid hvor personer med luftveisplager blir anbefalt å holde seg innendørs pga. dårlig uteluft, ønsker arkitektene at en større del av ventileringen av norske bygg skal skje via vinduslufting. I innledende runde ble det nevnt at ventilering via vinduer ikke var egnet for enkelte deler av Oslo (hvordan resten av Oslo er egnet ble ikke nevnt), men dette var det få av menigheten som noterte seg. Utformingen av Oslo by ble også kritisert siden utformingen av byen gjorde bymiljøet dårligere, men Oslo by står da der den står. Det samme gjelder byene Bergen, Tromsø, Lillestrøm osv., som alle har hatt problemer med luftkvaliteten i vinter.

Nå vil sikkert mange hevde at man jobber med å gjøre bymiljøet bedre, noe også jeg setter pris på, men dette tar tid. Det er også viktig å merke seg at det ikke bare er eksos fra biler som gjør bymiljøet dårlig på vinteren, det er mange andre ting som også bidrar til dette.

Når en bekymret mor (til barn med allergi) spurte om hvordan man håndterte pollen og pollenallergi, fikk man som svar at man kunne sette opp gardiner i vindusåpningene som stoppet pollen. Hvorvidt man da fikk ventilert gjennom de samme vinduene ble ikke kommentert. Fra andre tilhengere av low-tech ventilasjon har man hørt argumentet at disse barna likevel må ta allergi-medisin, og at man derfor ikke trenger å ta dette hensynet.

Fra forskning vet man at økte luftmengder gir økt lesehastighet, økt skrivehastighet og økt regnehastighet. Man vet også at et godt inneklima øker effektiviteten til personene i bygget. En vet også at personer med allergier har en vanskeligere tid når pollensesongen starter, medisiner eller ikke. Dette kan bekreftes av allergiske personer som har vært på besøk i Miljøhuset til GK, midt i pollensesongen. Etter et 2 timers møte på Miljøhuset er de mer opplagt (pga. filtrering av utelufta og et godt inneklima), enn når de kom på møtet.

Pollensesongen starter samtidig med eksamenstiden, eller forberedelsen til eksamenstiden. Dette betyr i ytterste konsekvens at barn som går på skole med low-tech ventilasjon vil kunne få et dårligere utgangspunkt for en god utdanning enn de som går på en skole med et velfungerende ventilasjonsanlegg. Dermed kan de gå glipp av den utdanningen og yrket de ønsker seg.

Riktignok ble inneklima nevnt som det viktigste momentet for et bygg, men hovedargumentet for low-tech ventilasjon var lavere driftskostnader, lavere CO2-avtrykk og «å slippe å ha ventilasjonssystemer». Flere referansebygg ble nevnt under foredragene, men da foredragsholderne ble spurt (i pausene) om det var blitt gjort uavhengige målinger på disse referansebyggene i ettertid, var svaret nedslående. Det hadde ikke blitt gjort. Når det henvises til referanser i andre land, med lavere krav til inneklima enn Norge, ble ikke jeg imponert (men det ble sikkert «menigheten»).

Det er dessverre mange ventilasjonssystemer ute i Norges land som ikke fungerer godt nok, men det er også mange som fungerer meget godt. Med low-tech ventilasjon kan man sikkert påstå at systemet oftere vil fungere etter hensikten, men dersom det fører til dårligere inneklima er ikke dette noe å juble over…

Bildet under: Sturla Ingebrigtsen, fagdirektør ventilasjon GK