Av Tommy C. Olsen
Et godt inneklima handler ikke lenger om en fysisk idealtilstand, men heller om en sammenrøring av forventninger, individuelle behov, fysiologi, tilpasningsmuligheter og grenseverdier. Mens den enkelte ofte sliter med å få det komfortabelt strever vaktmester med å drifte kompliserte anlegg. Profetens dager kan gå mot slutten. I mange år har de faglige rettesnorene til den danske inneklima-profeten Povl Ole Fanger langt på vei bestemt hvordan man konstruerer og legger opp temperaturstyring i bygg. I et foredrag i regi av Norsk Innemiljøorganisasjon denne uken utfordret Niels Lassen ved Skanska/NTNU vante forestillinger og viste til ny kunnskap om hvordan det perfekte inneklima kan se ut i framtiden. - Professor Fanger er ikke utdatert, hans grunnleggende teorier er gode rettesnorer, men han satte likhetstegn mellom objektivt fysisk inneklima og personlig tilfredshet. I dag vet at vi må utvide perspektivet på hva som er et best mulig inneklima, siden målet er tilfredse brukere. Ny forskning og erfaringer viser at det er konkrete forskjeller på hvordan den enkelte vil ha det, utfra personlige preferanser, psykologi og andre faktorer. For å komme videre må vi fange opp hva folk vil ha! Fokuset må utvides fra kun temperatur, CO2 og trekk. Vi trenger å lære mer om hva som gjør brukerne tilfreds fremfor å fokusere på å finne en idealtemperatur for felles «komfort», sa Lassen. Krevende å drifte De fleste inneklimaanlegg blir i dag konstruert for å kunne levere et inneklima innenfor et gitt og temmelig smalt temperaturregime. I praksis styres de fleste bygg derfor også etter et smalt temperaturbånd. Det er imidlertid krevende å drifte slike anlegg slik at alle blir tilfreds. Det oppleves lokalt termisk ubehag. Det trekker fra himling og vegger, og ikke sjelden ender det med at man herjer med innstillingene uten at det blir særlig bedre. - Driften av anlegg ender ofte opp med en direkte dialog mellom vaktmester og individ. I mange tilfeller havner man i en runddans der det termiske inneklimaet ikke resulterer i flere fornøyde brukere. Spørsmålet blir da om det er best å ta et steg tilbake og finne en utvidet formel der også psykologiske parametere inngår, sa Lassen. Lassen pekte på at de tekniske anleggene blir stadig mer omfattende. De er kostbare å drifte, er lite fleksible og har kort økonomisk levetid. De stjeler dessuten mye takhøyde og lys. - Vi må spørre oss om det er lagt for mye inn i et system som skal levere etter en fast norm, og om det egentlig fører til et lavere energibehov og høyere tilfredshet. Hvor mye av kostnadsøkningen har gitt oss mer fornøyde brukere, spurte Lassen. Mer fleksibilitet En intervjurunde med 13 driftsledere i norske bygg viste at omtrent ingen av dem hadde statistikk på hva som var settpunktet for innetemperatur i byggene deres. - Settpunktet settes ofte for å kompensere for solstråling og trekk i enkelte deler av bygget, noe som fører til at de andre rommene ender opp med et smalt bånd å spille på, fortalte Lassen. Undersøkelsene viste også at driftslederne er overbevist om at åpningsbare vinduer vil ødelegge for både komfort og energibehov, mens det meste av forskning viser at åpningsbare vinduer bidrar til å øke tilfredsheten. - Inneklima handler faktisk en god del om opplevelse, og ikke om en fast gitt temperatur for alle. Forskning viser også at det er ønskelig å strekke temperaturbåndet, det kan bidra til økt fornøydhet, men kun så lenge brukeren har en følelse av kontroll. Vi trenger mer kunnskap om opplevelsen av inneklima, understreket Lassen. Lassen viste også at mange faktorer spiller direkte inn på hvordan man opplever inneklimaet. Årstid, utetemperatur, kjønn, alder og hvilke temperaturer i rommet man kom fra. Til og med fargene i rommet har betydning. - Det finnes ingen felles formel som gjelder for alle, så vi må lære mer om hvilke faktorer som spiller inn, og kunne samle inn mer informasjon om hvordan inneklima oppleves, sa Lassen. Komfort og kontroll Ifølge profeten Fanger finnes det en optimal temperatur som gir minimum antall misfornøyde, og at oppgaven til et inneklimaanlegg er å levere dette. - Vi har sett at det er ulike preferanser fra individ til individ. Siden vi opplever ulikt hva som er komfortabelt er det ikke så rart egentlig at personlig kontroll er grunnleggende. Det er heller ingen tvil om at forventningene til inneklima er langt høyere i dag enn hva som var tilfellet da Fanger begynte å bygge sitt faglige fundament. Lassen minnet om at vi fra naturens side er vi skapt slik at nyttige følelser skal gi oss velbehag. Det som noen opplever som friskt kan en annen oppleve som alt for kaldt. Det er individets interne tilstand som styrer hva vi opplever som komfortabelt og deilig. - Fanger satte opp formelen som et stramt forhold mellom temperatur og tilfredshet. Dette er en kraftig forenkling. Individets interne tilstand i øyeblikket, forventninger og følelser er viktige faktorer. Konklusjonen må dermed bli at det må bygges inn større fleksibilitet og mer muligheter for personlig kontroll med omgivelsene. Ingenting passer for alle, og det må vi ta hensyn til i våre anlegg. Det finnes mange og gode muligheter på markedet for å tilby personlig temperaturkontroll på arbeidsplasser, som for eksempel varmeplater under pulten eller bordvifter, sa Lassen.
Et godt inneklima handler ikke lenger om en fysisk idealtilstand, men heller om en sammenrøring av forventninger, individuelle behov, fysiologi, tilpasningsmuligheter og grenseverdier. Mens den enkelte ofte sliter med å få det komfortabelt strever vaktmester med å drifte kompliserte anlegg. Profetens dager kan gå mot slutten. I mange år har de faglige rettesnorene til den danske inneklima-profeten Povl Ole Fanger langt på vei bestemt hvordan man konstruerer og legger opp temperaturstyring i bygg. I et foredrag i regi av Norsk Innemiljøorganisasjon denne uken utfordret Niels Lassen ved Skanska/NTNU vante forestillinger og viste til ny kunnskap om hvordan det perfekte inneklima kan se ut i framtiden. - Professor Fanger er ikke utdatert, hans grunnleggende teorier er gode rettesnorer, men han satte likhetstegn mellom objektivt fysisk inneklima og personlig tilfredshet. I dag vet at vi må utvide perspektivet på hva som er et best mulig inneklima, siden målet er tilfredse brukere. Ny forskning og erfaringer viser at det er konkrete forskjeller på hvordan den enkelte vil ha det, utfra personlige preferanser, psykologi og andre faktorer. For å komme videre må vi fange opp hva folk vil ha! Fokuset må utvides fra kun temperatur, CO2 og trekk. Vi trenger å lære mer om hva som gjør brukerne tilfreds fremfor å fokusere på å finne en idealtemperatur for felles «komfort», sa Lassen. Krevende å drifte De fleste inneklimaanlegg blir i dag konstruert for å kunne levere et inneklima innenfor et gitt og temmelig smalt temperaturregime. I praksis styres de fleste bygg derfor også etter et smalt temperaturbånd. Det er imidlertid krevende å drifte slike anlegg slik at alle blir tilfreds. Det oppleves lokalt termisk ubehag. Det trekker fra himling og vegger, og ikke sjelden ender det med at man herjer med innstillingene uten at det blir særlig bedre. - Driften av anlegg ender ofte opp med en direkte dialog mellom vaktmester og individ. I mange tilfeller havner man i en runddans der det termiske inneklimaet ikke resulterer i flere fornøyde brukere. Spørsmålet blir da om det er best å ta et steg tilbake og finne en utvidet formel der også psykologiske parametere inngår, sa Lassen. Lassen pekte på at de tekniske anleggene blir stadig mer omfattende. De er kostbare å drifte, er lite fleksible og har kort økonomisk levetid. De stjeler dessuten mye takhøyde og lys. - Vi må spørre oss om det er lagt for mye inn i et system som skal levere etter en fast norm, og om det egentlig fører til et lavere energibehov og høyere tilfredshet. Hvor mye av kostnadsøkningen har gitt oss mer fornøyde brukere, spurte Lassen. Mer fleksibilitet En intervjurunde med 13 driftsledere i norske bygg viste at omtrent ingen av dem hadde statistikk på hva som var settpunktet for innetemperatur i byggene deres. - Settpunktet settes ofte for å kompensere for solstråling og trekk i enkelte deler av bygget, noe som fører til at de andre rommene ender opp med et smalt bånd å spille på, fortalte Lassen. Undersøkelsene viste også at driftslederne er overbevist om at åpningsbare vinduer vil ødelegge for både komfort og energibehov, mens det meste av forskning viser at åpningsbare vinduer bidrar til å øke tilfredsheten. - Inneklima handler faktisk en god del om opplevelse, og ikke om en fast gitt temperatur for alle. Forskning viser også at det er ønskelig å strekke temperaturbåndet, det kan bidra til økt fornøydhet, men kun så lenge brukeren har en følelse av kontroll. Vi trenger mer kunnskap om opplevelsen av inneklima, understreket Lassen. Lassen viste også at mange faktorer spiller direkte inn på hvordan man opplever inneklimaet. Årstid, utetemperatur, kjønn, alder og hvilke temperaturer i rommet man kom fra. Til og med fargene i rommet har betydning. - Det finnes ingen felles formel som gjelder for alle, så vi må lære mer om hvilke faktorer som spiller inn, og kunne samle inn mer informasjon om hvordan inneklima oppleves, sa Lassen. Komfort og kontroll Ifølge profeten Fanger finnes det en optimal temperatur som gir minimum antall misfornøyde, og at oppgaven til et inneklimaanlegg er å levere dette. - Vi har sett at det er ulike preferanser fra individ til individ. Siden vi opplever ulikt hva som er komfortabelt er det ikke så rart egentlig at personlig kontroll er grunnleggende. Det er heller ingen tvil om at forventningene til inneklima er langt høyere i dag enn hva som var tilfellet da Fanger begynte å bygge sitt faglige fundament. Lassen minnet om at vi fra naturens side er vi skapt slik at nyttige følelser skal gi oss velbehag. Det som noen opplever som friskt kan en annen oppleve som alt for kaldt. Det er individets interne tilstand som styrer hva vi opplever som komfortabelt og deilig. - Fanger satte opp formelen som et stramt forhold mellom temperatur og tilfredshet. Dette er en kraftig forenkling. Individets interne tilstand i øyeblikket, forventninger og følelser er viktige faktorer. Konklusjonen må dermed bli at det må bygges inn større fleksibilitet og mer muligheter for personlig kontroll med omgivelsene. Ingenting passer for alle, og det må vi ta hensyn til i våre anlegg. Det finnes mange og gode muligheter på markedet for å tilby personlig temperaturkontroll på arbeidsplasser, som for eksempel varmeplater under pulten eller bordvifter, sa Lassen.
Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her