- I dagens marked opplever vi at det er stort behov for riktige ressurser. Men vi stiller oss selv samtidig spørsmålet; hva er egentlig en riktig ressurs? For vår del er dette en person som higer etter å sette seg inn i hvilken som helst komponent. Personen må kunne forstå samtlige aspekter i byggene fra dører og automatikk til røranleggene, sier Sebastian Klüwer, leder for Automasjon og ITB-avdelingen hos Ingenia.
Sebastian Klüwer, leder for Automasjon og ITB-avdelingen hos Ingenia.[/caption]
- Vi ser ofte at disse personene har automatikkbakgrunn, og helst som utførende. Ressurser med erfaring fra denne bransjen har ofte observert de ulike grensesnittene som finnes i dagens bygg, og får regelmessig ansvaret for å beskrive og ivareta de funksjonelle kravene for mange leveranser i bygg.
Selvsagt er det en stor fordel om ressursen har skrudd på komponenter og installasjoner, altså har praktisk erfaring, da dette medfører forståelse for hvordan problemstillinger kan løses på byggeplassen, mener han.
- Det er en utfordring at konkurranserammer setter for strenge krav til utdannelse. Kompetanse kommer i mange former og vi må forholde oss til disse markedsmekanismene, og ønsker naturlig nok ressurser også med formell utdannelse.
- Men dette er ikke et absolutt krav, tilføyer han.
- Oss bekjent, finnes det per tiden bare skolegang på kveldstid som er tilrettelagt ITB-studier for personell som allerede er i jobb. Da stiller jeg spørsmålet om hvorfor dette ikke er implementert i ordinær utdannelse på elektro, automasjon, energi og miljø, bygg etc.
Klüwer påpeker at uavhengig av fagretning, er kunnskap om grensesnittene i dagens bygg nyttig.
- For eksempel, da jeg utdannet meg innen automasjon på Y-veien i Porsgrunn, visste jeg lite om hva de resterende fagene faktisk handler om. Hadde jeg hatt tilbudet om et fag som dekket ITB, hadde jeg nytt godt av dette senere i arbeidslivet, uavhengig om jeg hadde endt som ITB-koordinator eller ikke, sier han.
- Frem til ITB legges inn i skolegangen, må vi dyrke nysgjerrige og skarpe hoder fra alle grener, og forme disse til ITB-koordinatorer, erklærer Sebastian Klüwer hos Ingenia til slutt.
Sebastian Klüwer, leder for Automasjon og ITB-avdelingen hos Ingenia.[/caption]- Vi ser ofte at disse personene har automatikkbakgrunn, og helst som utførende. Ressurser med erfaring fra denne bransjen har ofte observert de ulike grensesnittene som finnes i dagens bygg, og får regelmessig ansvaret for å beskrive og ivareta de funksjonelle kravene for mange leveranser i bygg.
Selvsagt er det en stor fordel om ressursen har skrudd på komponenter og installasjoner, altså har praktisk erfaring, da dette medfører forståelse for hvordan problemstillinger kan løses på byggeplassen, mener han.
- Det er en utfordring at konkurranserammer setter for strenge krav til utdannelse. Kompetanse kommer i mange former og vi må forholde oss til disse markedsmekanismene, og ønsker naturlig nok ressurser også med formell utdannelse.
- Men dette er ikke et absolutt krav, tilføyer han.
- Oss bekjent, finnes det per tiden bare skolegang på kveldstid som er tilrettelagt ITB-studier for personell som allerede er i jobb. Da stiller jeg spørsmålet om hvorfor dette ikke er implementert i ordinær utdannelse på elektro, automasjon, energi og miljø, bygg etc.
Klüwer påpeker at uavhengig av fagretning, er kunnskap om grensesnittene i dagens bygg nyttig.
- For eksempel, da jeg utdannet meg innen automasjon på Y-veien i Porsgrunn, visste jeg lite om hva de resterende fagene faktisk handler om. Hadde jeg hatt tilbudet om et fag som dekket ITB, hadde jeg nytt godt av dette senere i arbeidslivet, uavhengig om jeg hadde endt som ITB-koordinator eller ikke, sier han.
- Frem til ITB legges inn i skolegangen, må vi dyrke nysgjerrige og skarpe hoder fra alle grener, og forme disse til ITB-koordinatorer, erklærer Sebastian Klüwer hos Ingenia til slutt.
