Syv kommunale bygninger i Ålesund er med i utviklingen av et nytt europeisk produkt som skal kunne gi både lavere energiforbruk og penger i kassa til byggeieren ved salg av strøm. NTNU er opphavet til Collectief som nå har tester gående i Milano, Grenoble, Nicosia - og Ålesund.
- Målet, forklarer Per Martin Leinan, er å forsyne NTNU med informasjon fra byggene slik at de får muligheten til å implementere dette til å bli et energisparende produkt. Leinan er teamleder for de byggene ÅKE har stilt til disposisjon for forskningsprosjektet,
Ålesund kommunale eigedom KF (ÅKE) har som oppgave å bygge nytt, forvalte og vedlikeholde eiendommene i Ålesund kommune. ÅKE er eier av byggene og deres tekniske utstyr og har også som oppgave å redusere energikostnader og utslipp fra kommunale bygg. Selskapet har en bygningsmasse på over 270 000 m2.
Leinan forklarer videre at Ålesund representerer Nord-Europa med kalde vintre og milde fuktige somre. Kommunen har mange forskjellige bygningskategorier med i prosjektet; boliger, to helsesentre, to skoler, ett medisinsk senter og en idrettsarena. Dette passer godt inn i forskningsprosjektet Collectief. Prosjektet ledes av NTNU som har stor tro på dette.
I tillegg er Ålesund en del av Framtidslabben Norge.
- Den er jo en inngangsport til akkurat denne typen forskning, bemerker han.
Collectief implementerer, tester og kvalifiserer et energiledelsessystem.
NTNU-illustrasjon fra presentasjon av Collectief.[/caption]
Det unike er utviklingen av programvare- og maskinvarepakker for en Collective Intelligence-basert etterspørselssidestyring (CI-DSM). Dette øker datasikkerheten, energifleksibiliteten og klimamotstanden til eksisterende bygninger samtidig som installasjonskostnadene, dataoverføringen og beregningskraften reduseres.
Og sist, men ikke minst, bidrar arbeidet til energi- og klimamålene fastsatt av Parisavtalen og pakken "Ren energi for alle europeiske», skriver Collectief på sin hjemmeside.
Collective Intelligence (CI) er basert på å samarbeide om problemløsninger og beslutningstaking. På denne måten muliggjør CI energiledelse på en skalerbar måte innenfor eksisterende bygninger, nabolag og urbane systemer.
Dette er mange enheter som jobber i hop, en slags samlet fugleflokk hvor hver fugl flyr individuelt uten en overordnet enhet som styrer. Innen forskning og akademia er begrepet godt kjent, men ikke særlig benyttet innenfor bygg, så vidt jeg vet, ytrer Leinan.
- Skal prosjektet munne ut i kommersiell programvare og produkter?
- Ja, kravet er at dette skal bli et kommersielt tilbud. I løpet av 2024 blir det mye rapportering og til slutt verifisering før det endelig skal ut i markedet. Prosjektet har med R2M Solution srl, et integrert og tverrfaglig innovasjonsselskap som driver kun å gjøre forskningsresultater om til kommersielle produkter. Med andre ord fyller de gapet mellom forskning og marked.
NTNU-illustrasjon fra presentasjon av Collectief.[/caption]
- Hvilken nytte vil byggeiere etter hvert få av dette?
- Nettleverandøren vil først få den største gevinsten. Men for oss som er byggeiere vil vi bli en del av fleksibilitetsmarkedet. Vi kan selge strøm til nettet, og få direkte betalt. Markedet eksisterer jo allerede, men dette vokser kraftig, og å være tilknyttet et slikt system vil byggeiere få redusert kraftutgiftene. Dette kan også knyttes opp mot strømpris. Systemet skal ikke reagere kun på fleksibilitet, men også på høy strømpris.
- Internt på bygget kan man jo også se på muligheten for høyt forbruk. Hvis forbruket blir for høyt, kan byggets energiledelsessystem reagere. Til sammen vil dette redusere kostnader gjennom lavere energiforbruk.
Leinan viser til at datasikkerhet legges inn som en grunnleggende tanke, for å unngå tap av data. Informasjon går kun en vei, forklarer han. Hvis noen ber om informasjon som så blir det ikke svart. Informasjon går kun inn til bygget. Det bygges slik for å hindre faren for at uvedkommende skal få tak i byggets data.
Utviklingsprosjektet startet sommeren 2021. og nå snart ett år etter, er grunnsystemet utviklet. Rett over sommeren begynner man å samle inn data.
Et av byggene som er med i forskningsprosjektet er Eidet Omsorgsenter, et 5-etasjes helsesenter for eldre med 70 boenheter. Bygningen ble bygget i 2015. Taket er dekket med 1000 m2 solcellepaneler som gir 145 000 kWh årlig et og solfangstsystem som gir ytterligere 54 000 kWh.
Tre skoler er med. Tennfjord skule er en 2-etasjesskole som ble bygget i 1959 og renovert i flere trinn, senest i 2002, Spjelkavik Ungdomsskole som er et 4-etasjers videregående skolebygg i Ålesund, bygget i 2015 og Flisnes Barneskole som er en 3-etasjers barneskole med 320 elever. Bygningen er fra 1984.
Videre er to helsebygg knyttet til forskningsprosjektet. Moa Helsehus er et 2-etasjers medisinsk senter bygget i 1979 og Hatlane Omsorgsenter som er et 4-etasjers helsesenter for eldre med 68 boenheter. Bygningen ble bygget i 2012.
Og en idrettsarena; Ellingsøy idrettshall med et bygg som ble satt opp i 2015.
Alle byggene har eldre bygningsautomasjonssystemer med kontrollsystemet BACS, som overvåker og kontrollerer varme-, kjøle- og ventilasjonssystemet, alle levert av EM Systemer.
EM Systemer AS produserer programvare og hardware for bygningsautomasjon og leverer nøkkelferdige systemer til sluttbrukere. Selskapet har jobbet som systemintegrator i over 20 år og oppgir at de har levert mer enn 2500 prosjekter i Norge.
EM Systemer har rollen som bygningsautomasjonsleverandør i dette forskningsprosjektet fordi Collectief ønsker kun én samarbeidspartner, slik at arbeidet blir enklere uten å involvere for mange aktører.
- BACS er ikke viktig i denne sammenhengen. Det er mer en tilfeldighet at alle byggene har BACS-installasjoner, ingen krav om BACs. Målet er at dette systemet skal være komponentuavhengig, påpeker Per Martin Leinan til slutt.
Per Martin Leinan hadde et innlegg om Collectief under ITB Brukerforum i Ålesund 25. april 2022
NTNU-illustrasjon fra presentasjon av Collectief.[/caption]
Det unike er utviklingen av programvare- og maskinvarepakker for en Collective Intelligence-basert etterspørselssidestyring (CI-DSM). Dette øker datasikkerheten, energifleksibiliteten og klimamotstanden til eksisterende bygninger samtidig som installasjonskostnadene, dataoverføringen og beregningskraften reduseres.
Og sist, men ikke minst, bidrar arbeidet til energi- og klimamålene fastsatt av Parisavtalen og pakken "Ren energi for alle europeiske», skriver Collectief på sin hjemmeside.
Collective Intelligence (CI) er basert på å samarbeide om problemløsninger og beslutningstaking. På denne måten muliggjør CI energiledelse på en skalerbar måte innenfor eksisterende bygninger, nabolag og urbane systemer.
Dette er mange enheter som jobber i hop, en slags samlet fugleflokk hvor hver fugl flyr individuelt uten en overordnet enhet som styrer. Innen forskning og akademia er begrepet godt kjent, men ikke særlig benyttet innenfor bygg, så vidt jeg vet, ytrer Leinan.
- Skal prosjektet munne ut i kommersiell programvare og produkter?
- Ja, kravet er at dette skal bli et kommersielt tilbud. I løpet av 2024 blir det mye rapportering og til slutt verifisering før det endelig skal ut i markedet. Prosjektet har med R2M Solution srl, et integrert og tverrfaglig innovasjonsselskap som driver kun å gjøre forskningsresultater om til kommersielle produkter. Med andre ord fyller de gapet mellom forskning og marked.
NTNU-illustrasjon fra presentasjon av Collectief.[/caption]
- Hvilken nytte vil byggeiere etter hvert få av dette?
- Nettleverandøren vil først få den største gevinsten. Men for oss som er byggeiere vil vi bli en del av fleksibilitetsmarkedet. Vi kan selge strøm til nettet, og få direkte betalt. Markedet eksisterer jo allerede, men dette vokser kraftig, og å være tilknyttet et slikt system vil byggeiere få redusert kraftutgiftene. Dette kan også knyttes opp mot strømpris. Systemet skal ikke reagere kun på fleksibilitet, men også på høy strømpris.
- Internt på bygget kan man jo også se på muligheten for høyt forbruk. Hvis forbruket blir for høyt, kan byggets energiledelsessystem reagere. Til sammen vil dette redusere kostnader gjennom lavere energiforbruk.
Leinan viser til at datasikkerhet legges inn som en grunnleggende tanke, for å unngå tap av data. Informasjon går kun en vei, forklarer han. Hvis noen ber om informasjon som så blir det ikke svart. Informasjon går kun inn til bygget. Det bygges slik for å hindre faren for at uvedkommende skal få tak i byggets data.
Utviklingsprosjektet startet sommeren 2021. og nå snart ett år etter, er grunnsystemet utviklet. Rett over sommeren begynner man å samle inn data.
Et av byggene som er med i forskningsprosjektet er Eidet Omsorgsenter, et 5-etasjes helsesenter for eldre med 70 boenheter. Bygningen ble bygget i 2015. Taket er dekket med 1000 m2 solcellepaneler som gir 145 000 kWh årlig et og solfangstsystem som gir ytterligere 54 000 kWh.
Tre skoler er med. Tennfjord skule er en 2-etasjesskole som ble bygget i 1959 og renovert i flere trinn, senest i 2002, Spjelkavik Ungdomsskole som er et 4-etasjers videregående skolebygg i Ålesund, bygget i 2015 og Flisnes Barneskole som er en 3-etasjers barneskole med 320 elever. Bygningen er fra 1984.
Videre er to helsebygg knyttet til forskningsprosjektet. Moa Helsehus er et 2-etasjers medisinsk senter bygget i 1979 og Hatlane Omsorgsenter som er et 4-etasjers helsesenter for eldre med 68 boenheter. Bygningen ble bygget i 2012.
Og en idrettsarena; Ellingsøy idrettshall med et bygg som ble satt opp i 2015.
Alle byggene har eldre bygningsautomasjonssystemer med kontrollsystemet BACS, som overvåker og kontrollerer varme-, kjøle- og ventilasjonssystemet, alle levert av EM Systemer.
EM Systemer AS produserer programvare og hardware for bygningsautomasjon og leverer nøkkelferdige systemer til sluttbrukere. Selskapet har jobbet som systemintegrator i over 20 år og oppgir at de har levert mer enn 2500 prosjekter i Norge.
EM Systemer har rollen som bygningsautomasjonsleverandør i dette forskningsprosjektet fordi Collectief ønsker kun én samarbeidspartner, slik at arbeidet blir enklere uten å involvere for mange aktører.
- BACS er ikke viktig i denne sammenhengen. Det er mer en tilfeldighet at alle byggene har BACS-installasjoner, ingen krav om BACs. Målet er at dette systemet skal være komponentuavhengig, påpeker Per Martin Leinan til slutt.
Per Martin Leinan hadde et innlegg om Collectief under ITB Brukerforum i Ålesund 25. april 2022
