- Meget gunstige støtteordninger fra ENOVA til næring,borettslag og sameier

Den nye støtteordningen kommer i tillegg til kartleggingsstøtten, en ordning som har vært lite brukt/kjent, ifølge Knudsen. Disse to ordningene bør kunne gi boligselskapene motivasjon til å søke, her er det millioner å hente. Ulempen er bare at potten er 180 millioner, desto viktigere å sende inn søknaden før fristen går ut, den er 24. november i år. Først da er borettslaget/sameiet med og kjemper om midlene.  

Knudsen viser til det siste prosjektet han prosjekterte, når han jobbet i Hitech Energy AS. Borettslaget hadde et årlig forbruk til radiatorer og varmt forbruksvann var på om lag 660 000 kWh i året. En del av forbruket var bioolje. Prosjektet endte med 11 energibrønner på 350 meter, to større varmepumper fra Thermia AS og diverse beredere og pumper. Den totale investeringen kom på ca. 5 millioner kroner. Typisk besparelse for et bergvarmeanlegg som dette, vil normalt være 2/3 av opprinnelig forbruk. Med Enovas nye støtteordning ville dette utløst en støtte på 1,5 millioner kroner, noe som er betydelig.

- Litt fristende å si løp og kjøp for de som er i samme situasjon, men ikke har gjort noe enda. Vi som bransje må være bevisste på informasjonsplikten vår. Det er ikke alltid så enkelt for styremedlemmer i borettslag og fange opp alle mulighetene, poengterer Knudsen. Han innrømmer at det blir spennende å følge opp ENOVA på hvor mange søknader de får innen fristen 24. november, sier Knudsen. 

- Om lag 70 prosent av befolkningen i de store byene bor i borettslag/leiligheter. Bare OBOS har over 4000 borettslag bare i Oslo. Mange av boligbyggene er gamle og har behov for energieffektivisering. Potensialet er stort. 

Kartleggingen skal gi konkrete anbefalinger og bidra til at borettslag og boligsameier får en samlet oversikt over mulige tiltak. Støttenivået avhenger av flere forhold: 

•    Antall boenheter 
•    Kostnader med gjennomføringen av kartleggingen 
•    Om man etter kartleggingen signerer kontrakt på gjennomføring av kartlagte energibesparende tiltak. 

- Om vi ser på borettslaget Knudsen startet med, så ville kartleggingsstøtten maksimalt kunne utløst 300 000 kroner. Hvor kostbart det er å kartlegge et borettslag vil imidlertid variere med kompleksiteten, forteller Knudsen. Med denne støtten vil høyst sannsynlig borettslaget/sameiet få en mer omfattende analyse av deres situasjon, i tillegg kan entreprenøren få betalt for tilbudsarbeidet. Knudsen synes det er litt merkelig at denne ordningen ikke benyttes oftere, han tror at entreprenørene ikke kjenner godt nok til denne støtteordningen.  

Se detaljert oversikt

Ifølge Knut Olav Knudsen er den nye støtteordningen kanskje en av de beste støtteordningene Enova noensinne har laget, bare litt synd at det ikke er satt av mer penger. Gjennom denne ordningen kan borettslag, boligsameier og andre boligselskap få dekket inntil 30 prosent av kostnadene og maksimalt 10 millioner kroner, 30 prosent er vesentlig, mener Knudsen.  

- Det er ganske mye penger. Men det er viktig at søker rådfører seg med energirådgiver, energitjenesteleverandør eller annen energifaglig kompetanse for å sette et realistisk mål. Det er for å avgjøre hvilke energitiltak som må gjøres før søknaden sendes til Enova han anbefaler dette. Det er fordi minstekravet for å søke er en energiforbedring på 20 prosent for den totale bygningsmassen som omfattes av søknaden. Og alle energitiltak som bidrar til å redusere beregnet levert energi kan gis støtte.

Ifølge Knudsen kan dette kombineres med kartleggingsstøtten, to fluer i en smekk.

- Som underlag/dokumentasjon kan for eksempel Simien eller tilsvarende energiberegningsverktøy brukes, avslutter salgssjef Knut Olav Knudsen, som helt avslutningsvis nevner, ikke glem at søknadsfristen for 2023 er 24.november.