Rejlers har nylig signert storkontrakten med Statsbygg, som har en varighet på 2 + 2 år. Den omfatter kontroll av alle bygg på over 1000 kvadratmeter. Det betyr at både Sametinget, universiteter og høyskoler, museer, fengsler, kontorbygg og grensekontrollstasjoner skal gjennomgås med lupe.
Statsbygg og alle som eier næringsbygg er pliktig til å energimerke byggene sine.
Energimerket sier noe om hvor mye energi man kan forvente at bygget bruker. På samme måte som vi har energiklasser på kjøleskap og komfyrer har bygg det samme, sier Geir Liknes i en pressemelding, som er senior energirådgiver i Rejlers.
Rejlers skal fysisk gjennomgå alle byggene, og i tillegg samle inn alt som finnes av data, før de kjører funnene gjennom et simuleringsprogram som indikerer energibruken til hvert bygg.
Vi begynner med å finne ut årstall for bygget, og hvilken bygningskategori det hører inn under, hva slags oppvarming de har, om det er vannbåren eller elektrisk, varmepumper eller oljefyr. Vi kartlegger om det er gjort moderniseringer, for eksempel om vinduer er byttet ut eller bygget er etterisolert. Vi bedømmer også teknisk anlegg, ventilasjon og kjøling og mye mer, sier Liknes.
Rejlers skal også kartlegge potensielle og gode energitiltak i byggene, og gi sin anbefaling på hva Statsbygg bør prioritere for å oppgradere bygg med dårlig energikvalitet. Dette kan være alt fra å bytte ut varmeanlegg, skifte ut gamle ventilasjonsanlegg, vifter og pumper og isolere gamle rør.
Det er sentralt for oss å følge opp politiske og nasjonale målsettinger på klima og energi, og i den sammenheng er dette arbeidet vi nå setter i gang viktig, sier sjefingeniør Rune Stenbro i Statsbygg.
Kravet til energimerking av næringsbygg over 1000 kvm kom i 2010, og Rejlers har gjort lignende analyser for flere titalls kommuner, en god del private byggeiere og -forvaltere, i tillegg til noen fylkeskommuner de siste 10 årene. Energimerking på bygg er offentlig tilgjengelig informasjon.
Statsbygg og alle som eier næringsbygg er pliktig til å energimerke byggene sine.
Energimerket sier noe om hvor mye energi man kan forvente at bygget bruker. På samme måte som vi har energiklasser på kjøleskap og komfyrer har bygg det samme, sier Geir Liknes i en pressemelding, som er senior energirådgiver i Rejlers.
Rejlers skal fysisk gjennomgå alle byggene, og i tillegg samle inn alt som finnes av data, før de kjører funnene gjennom et simuleringsprogram som indikerer energibruken til hvert bygg.
Vi begynner med å finne ut årstall for bygget, og hvilken bygningskategori det hører inn under, hva slags oppvarming de har, om det er vannbåren eller elektrisk, varmepumper eller oljefyr. Vi kartlegger om det er gjort moderniseringer, for eksempel om vinduer er byttet ut eller bygget er etterisolert. Vi bedømmer også teknisk anlegg, ventilasjon og kjøling og mye mer, sier Liknes.
Rejlers skal også kartlegge potensielle og gode energitiltak i byggene, og gi sin anbefaling på hva Statsbygg bør prioritere for å oppgradere bygg med dårlig energikvalitet. Dette kan være alt fra å bytte ut varmeanlegg, skifte ut gamle ventilasjonsanlegg, vifter og pumper og isolere gamle rør.
Det er sentralt for oss å følge opp politiske og nasjonale målsettinger på klima og energi, og i den sammenheng er dette arbeidet vi nå setter i gang viktig, sier sjefingeniør Rune Stenbro i Statsbygg.
Kravet til energimerking av næringsbygg over 1000 kvm kom i 2010, og Rejlers har gjort lignende analyser for flere titalls kommuner, en god del private byggeiere og -forvaltere, i tillegg til noen fylkeskommuner de siste 10 årene. Energimerking på bygg er offentlig tilgjengelig informasjon.
