- EPC, Energi Performance Contract er stadig mer i vinden. Gjennomføringsmodellen har modnet og mange nyere prosjekter viser til gode resultater med redusert energibruk, lavere klimautslipp, gode økonomiske resultater og dermed økt bærekraft. I tillegg er det bærekraftig også, sier Ragne Hellum, salgssjef for energi og bærekraft i Caverion.
Ragne Hellum er utdannet innenfor informasjonsteknologi. Hun har jobbet hele sin karriere med salg og salgsledelse og har 12 års erfaring med EPC kontrakter. Så hun vet hva hun snakker om, når hun påpeker at EPC-kontrakter har blitt svært lønnsomt for de som ønsker å gå inn på slike avtaler.
- EPCer et anskaffelsessystem i stadig utvikling, i dag basert på balanserte kontrakter, til det beste for kunde og leverandør, med behov for stor kompetanse om kartlegging av nå situasjon, om utredninger av mulige tiltak, om teknologivalg, om aktiv drift og nøye oppfølging over år. Energisparing er flittig arbeid. Dette er hva jeg brenner for, forteller en meget engasjert Ragne til ITBaktuelt.
- Mange av oss tilbringer mer enn 90 % av livene våre innendørs. Vårt selskap Caverion tilrettelegger for at mennesker kan være produktive og trives i smarte og bærekraftige bygninger. Caverion er en energientreprenør, vi har sivilingeniører, rådgivere innen energi og miljø og vi har alle tekniske fag i eget hus. Det betyr at vi kan gi råd, utføre på bakgrunn av disse og stå for at det gir de beregnede resultater, sier salgssjefen.
Energisparing og NS 6430
Energispareprosjekter har Caverion holdt på med en god del år, med stadig økende suksess. Ulike kontraktsformer har vært prøvd ut i markedet og hvor balansen i ansvar mellom kunde og leverandør har hatt ulik vekting.
- Forventningene til partene har tidvis vært i overkant høy og ansvaret for måloppnåelse har vært noe uklar. Dette har etter hvert utviklet seg til det bedre ved publisering av NS 6430, Alminnelige kontrakts-bestemmelser for energisparing (EPC) i 2014. Da fikk vi tydeligere beskrivelser å forholde oss til. Dessverre er det fortsatt noen som ønsker å gjøre gjeldene større unntak fra standardens bestemmelser, da i forbindelse med offentlige anskaffelser. Dermed kan misforståelser med påfølgende konflikter oppstå. Etter mitt syn har de kundene og leverandørene som følger standarden til punkt og prikke mest å tjene, sier Ragne.
- Tolkningen av reglene om offentlig innkjøp synes noen ganger å stå i veien for gode energi spareprosjekter i kommunene. Konkurransegrunnlaget har ofte stor usikkerhet og risiko i seg og interessen for å delta i anbudskonkurransene er dalende. Dette er synd fordi sparepotensialet er meget stort.
Prosjektene hos mange av de private eiendomsbesitterne får stadig større interesse og er balanserte og tillitsbaserte. Forpliktene samarbeid for begge parter med god måloppnåelse over år blir resultatet.
- Det er viktig å merke seg at norske standarder skal forenkle og effektivisere, skal uttrykke «beste praksis» i næringen, sikre forutsigbarhet og enklere samhandling, beskrive prosesser og roller, sørge for at alle snakker samme «språk», bruker felles terminologi og skal gi effektive løsninger og kostnadsbesparelser. Dette bidrar NS 6430 til etter mitt syn forteller Ragne.
Energisparing er gode klimatiltak
Uten vesentlige tiltak og adferdsendringer er vi på vei mot en dårlig tilværelse for klimaet på kloden. CO2 utslippene må drastisk ned skal vi sikre fremtiden til våre etterfølger, barn og barnebarn. Innenfor EU er mye kartlagt og fasiten er klar:
30% av CO2-utslipp kommer fra bygninger
40% av EUs totale energiforbruk kommer fra bygninger
20% av CO2-utslippene kan reduseres med digitalisering, dvs. v.h.a. automatisering
I Norge pålegger myndighetene oss at vi innen 2030 skal kutte klimagassutslipp med minst 50%.
- Dette innebærer at vi som samfunn har dårlig tid og må straks iverksette en rekke tiltak. Hvilke tiltak som gir mest effekt vil være ulike fra bygning til bygning. Tiltak, dvs. ombygninger og trolig endret bruk, slik at de blir bygningen blir mer bærekraftig har alltid en kostnad.. Energisparekontrakter EPC, Energy Performance Contracting er en av løsningene.
Energisparing og klimatiltak i bygninger
Energisparekontrakt (EPC) er en kontrakt i 3 faser der ulike typer energieffektiviseringstiltak beregnes og foreslås, gjennomføres og følges opp. Energientreprenøren garanterer besparelsene slik at tiltakene som utføres kan finansieres av de reduserte energikostnadene.
Fase 1 består av energikartlegging som finner og beregner sparepotensiale i eksisterende bygninger, kalkulerer kostnader for å nå besparelsene og tilbakebetalingstid.
Saken fortsetter under bildet:
Fase 2 består av tiltaksgjennomføring hvor de beregnede tiltak på bygningen gjennomføres i samsvar med beregningene og kundens ønsker.
Fase 3 består av oppfølging over tid og hvor de gjennomførte tiltakene følges opp med tanke på at garanterte energibesparelser oppnås.
Kartleggingen i fase 1
Å kartlegge nå-situasjon og vurdere ulike tiltak og effekten av disse sett i lys av klimautfordringene og kostandene med tiltakene er flittig arbeid med kompetent personell.
I Caverion har man så langt beskrevet noen typiske mål for energikartlegging:
Å få en oversikt over hvordan bygningen driftes i dag
Presterer bygningen slik som opprinnelig tenkt?
Fremskaffe en oversikt over dagens tilstand i bygningen, teknisk og bygningsmessig
Synliggjøre potensialet for energireduksjon
Synliggjøre potensialet for bedre drift
Å utarbeide underlag for budsjettering av vedlikeholdstiltak og større utskiftinger
Å fremskaffe et grundig og gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag
Typiske arbeidsoppgaver i forbindelse med energikartlegging vil være:
Å analysere forbruksverdier for de tekniske anleggene
Vurdering av tilstand på de store energiforbrukerne
Kartlegge bruk av bygningen med driftstider
Kartlegge effektpådrag, temperaturer, driftstider og timesverdier
Kartlegge Lys og lys-styring
Å vurdere automasjon/SD-anleggene
Å vurdere samspillet mellom de tekniske anleggene
Å beregne besparelser
Å etablere tiltaksliste med kalkyler for lønnsomhet og tilbakebetalingstid
Å beregne eventuelle støtteordninger
Å utarbeide og presentere rapport
Gjennomføringen i fase 2
- Deretter vil vi avklare kundens ambisjonsnivå for energibesparelser sett i lys av beregnede kostnader og andre forhold som kan påvirke fastsettelsen av en endelig gjennomføringsplan et prosjekt som avtalefestes og iverksettes, påpeker Ragne.
Sparegaranti og oppfølging i driftsperioden - fase 3 - høsting
Fase 3 er som de 2 øvrige en avgjørende fase for å oppnå suksess, med fortsatt flittig og systematisk jobbing, fortsetter Ragne engasjert. Nå skal vi sammen med kunden høste besparelser og erfaringer med utgangspunkt i kvaliteten på arbeidet i fase 1 og 2. Hva vi ønsker å oppnå er reduserte driftskostnader, et inneklima å trives og være produktive i, med en klimapåvirkning som gavner fremtiden. Eiendomsbesitter får et meget godt grunnlag for sin ongoing bærekraft rapportering.
Typiske oppgaver i fase 3 vil være:
Å tilknytte byggets energioppfølgingssystem og SD anlegg
Å gi opplæring av brukere
Å avklare regelsett og etablere nye rutiner
Å etablere automatiske alarmer for avvik
Systematisk oppfølging av tilknyttede system og energibruk
Rapportering
Alarm- og avvik respons
Å justere settpunkter som temperatur og driftstid
Å varsle driftspersonell og bestille nødvendig vedlikehold
Å utarbeide forslag til ytterliggere forbedringer
Et energispareprosjekt har gjerne sin startdato og sin ferdigstillelsesdato. Imidlertid vil ofte behovet og ønske om ytterliggere tiltak neppe ta slutt. Å sikre fremtiden til klodens klima og våre barns vel og vel vil trolig bli en «never ending» oppgave. Hvilke tiltak som gir suksess, vet vi mye om. Med dagens og fremtidens energipriser vil det trolige også være lønnsomme. Økonomisk lønnsomme klimatiltak er jo hva bærekraft dreier seg som.
Konkrete og nyttige eksempler på tiltak
Dette vil variere mye for hver bygning. Vi har her til lands en bygningsmasse med mange bygninger hvor det er gjort lite oppgraderinger siden 80-90-tallet. I disse bygningene er de tekniske anleggene gamle og modne for utskifting. Vi ser her store energibesparelser i tillegg til bedring på inneklima ved å bytte til nye ventilasjonsaggregater med bedre vifter og varmegjenvinning. Selv om luftmengdene går opp så reduseres energiforbruket. Dette er klassiske tiltak med veldig god effekt.
Et godt tiltak for bygninger med vannbåren varme er å få inn varmepumper med energibrønner. Med slike anlegg, godt dimensjonert kan man dekke 90% av energibehovet til oppvarming med en virkningsgrad som er ca. 2,5 gang bedre enn med tradisjonelle el-kjeler. I tillegg kan anlegget brukes til fri-kjøling om sommeren. Da lader man samtidig opp brønnene til perioden med varmebehov igjen.
Tiltak med solceller og produksjon av fornybar energi blir også mer og mer aktuelt med høyere strømpriser.
For å få mest ut av tiltak og riktig drift av bygg er riktig styring alfa omega. Styringssystemet blir på en måte hjernen til bygget.
Energieffektivisering, besparelser i drift og redusert klimapåvirkning er resultatene vi tilstreber.
Behovet for faglig påfyll i bransjen
- Vi må følge med i tiden og levere det beste for å øke vårt håndavtrykk og redusere vårt og kundenes fotavtrykk. Det er store bevegelser i markedet og vi i Caverion drar fordel av å være en del av et konsern med hovedkontor i EU. EU er en stor forkjemper for energieffektivisering som fremmer nyttige verktøy, ordninger og metoder for å nå klimamålene. Vi samarbeider på tvers av landene for å kunne tilby kundene tidsriktige råd og leveranser, sier Ragne.
- Vi modnes og kundene modnes. Med høye mål, om reduksjon i klimagassutslipp og kort tid til de skal oppfylles vil det skje mye på kort tid i markedet. Det vil komme nye lovverk, forskrifter og rapporteringskrav til selskaper og eiendomsbesittere. Det er viktig å følge med på det som skjer, kjenne til endringene som kommer og ha personell som kjenner til prinsippene for bærekraft, energieffektivisering og fornybar energi runder Ragne engasjert av vår samtale.
På tampen av intervjuet har også Marte Aaltvedt, avdlingsleder for Energi og Remote Center i Caverion kommet til og supplerer Ragne i hennes betraktninger.
Saken fortsetter under bildet:
Marte Aaltvedt, avdelingsleder for Energi og Remote Center i Caverion.[/caption]
Energiingeniøren, ulike veier til et fremtidsrettet og attraktivt yrke
Hvilken kompetanse og egenskaper mener dere at en dyktig energirådgiver bør inneha. Dette for, på en grundig måtte å kunne kartlegge nå-situasjon, utvikle og prosjektere effektive tiltak og gi opplæring av aktuelt driftspersonell i effektive næringsbygg?
- Begge er enige om at mye kommer på plass med grundig bedriftsintern opplæring og erfaring. Med interesse for energi, bærekraft og ingeniørfaget da er du langt på vei. En forståelse for hvordan bygninger henger sammen, fra klimaskall til samspillet mellom de tekniske anleggene og kreativiteten til å se nye muligheter og hvordan implementere ny teknologi, gjerne med den tradisjonelle. Vi er overbevist om at energiingeniøren er fremtidens yrkesvalg.
Ragne Hellum er utdannet innenfor informasjonsteknologi. Hun har jobbet hele sin karriere med salg og salgsledelse og har 12 års erfaring med EPC kontrakter. Så hun vet hva hun snakker om, når hun påpeker at EPC-kontrakter har blitt svært lønnsomt for de som ønsker å gå inn på slike avtaler.
- EPCer et anskaffelsessystem i stadig utvikling, i dag basert på balanserte kontrakter, til det beste for kunde og leverandør, med behov for stor kompetanse om kartlegging av nå situasjon, om utredninger av mulige tiltak, om teknologivalg, om aktiv drift og nøye oppfølging over år. Energisparing er flittig arbeid. Dette er hva jeg brenner for, forteller en meget engasjert Ragne til ITBaktuelt.
- Mange av oss tilbringer mer enn 90 % av livene våre innendørs. Vårt selskap Caverion tilrettelegger for at mennesker kan være produktive og trives i smarte og bærekraftige bygninger. Caverion er en energientreprenør, vi har sivilingeniører, rådgivere innen energi og miljø og vi har alle tekniske fag i eget hus. Det betyr at vi kan gi råd, utføre på bakgrunn av disse og stå for at det gir de beregnede resultater, sier salgssjefen.
Energisparing og NS 6430
Energispareprosjekter har Caverion holdt på med en god del år, med stadig økende suksess. Ulike kontraktsformer har vært prøvd ut i markedet og hvor balansen i ansvar mellom kunde og leverandør har hatt ulik vekting.
- Forventningene til partene har tidvis vært i overkant høy og ansvaret for måloppnåelse har vært noe uklar. Dette har etter hvert utviklet seg til det bedre ved publisering av NS 6430, Alminnelige kontrakts-bestemmelser for energisparing (EPC) i 2014. Da fikk vi tydeligere beskrivelser å forholde oss til. Dessverre er det fortsatt noen som ønsker å gjøre gjeldene større unntak fra standardens bestemmelser, da i forbindelse med offentlige anskaffelser. Dermed kan misforståelser med påfølgende konflikter oppstå. Etter mitt syn har de kundene og leverandørene som følger standarden til punkt og prikke mest å tjene, sier Ragne.
- Tolkningen av reglene om offentlig innkjøp synes noen ganger å stå i veien for gode energi spareprosjekter i kommunene. Konkurransegrunnlaget har ofte stor usikkerhet og risiko i seg og interessen for å delta i anbudskonkurransene er dalende. Dette er synd fordi sparepotensialet er meget stort.
Prosjektene hos mange av de private eiendomsbesitterne får stadig større interesse og er balanserte og tillitsbaserte. Forpliktene samarbeid for begge parter med god måloppnåelse over år blir resultatet.
- Det er viktig å merke seg at norske standarder skal forenkle og effektivisere, skal uttrykke «beste praksis» i næringen, sikre forutsigbarhet og enklere samhandling, beskrive prosesser og roller, sørge for at alle snakker samme «språk», bruker felles terminologi og skal gi effektive løsninger og kostnadsbesparelser. Dette bidrar NS 6430 til etter mitt syn forteller Ragne.
Energisparing er gode klimatiltak
Uten vesentlige tiltak og adferdsendringer er vi på vei mot en dårlig tilværelse for klimaet på kloden. CO2 utslippene må drastisk ned skal vi sikre fremtiden til våre etterfølger, barn og barnebarn. Innenfor EU er mye kartlagt og fasiten er klar:
30% av CO2-utslipp kommer fra bygninger
40% av EUs totale energiforbruk kommer fra bygninger
20% av CO2-utslippene kan reduseres med digitalisering, dvs. v.h.a. automatisering
I Norge pålegger myndighetene oss at vi innen 2030 skal kutte klimagassutslipp med minst 50%.
- Dette innebærer at vi som samfunn har dårlig tid og må straks iverksette en rekke tiltak. Hvilke tiltak som gir mest effekt vil være ulike fra bygning til bygning. Tiltak, dvs. ombygninger og trolig endret bruk, slik at de blir bygningen blir mer bærekraftig har alltid en kostnad.. Energisparekontrakter EPC, Energy Performance Contracting er en av løsningene.
Energisparing og klimatiltak i bygninger
Energisparekontrakt (EPC) er en kontrakt i 3 faser der ulike typer energieffektiviseringstiltak beregnes og foreslås, gjennomføres og følges opp. Energientreprenøren garanterer besparelsene slik at tiltakene som utføres kan finansieres av de reduserte energikostnadene.
Fase 1 består av energikartlegging som finner og beregner sparepotensiale i eksisterende bygninger, kalkulerer kostnader for å nå besparelsene og tilbakebetalingstid.
Saken fortsetter under bildet:
Fase 2 består av tiltaksgjennomføring hvor de beregnede tiltak på bygningen gjennomføres i samsvar med beregningene og kundens ønsker.
Fase 3 består av oppfølging over tid og hvor de gjennomførte tiltakene følges opp med tanke på at garanterte energibesparelser oppnås.
Kartleggingen i fase 1
Å kartlegge nå-situasjon og vurdere ulike tiltak og effekten av disse sett i lys av klimautfordringene og kostandene med tiltakene er flittig arbeid med kompetent personell.
I Caverion har man så langt beskrevet noen typiske mål for energikartlegging:
Å få en oversikt over hvordan bygningen driftes i dag
Presterer bygningen slik som opprinnelig tenkt?
Fremskaffe en oversikt over dagens tilstand i bygningen, teknisk og bygningsmessig
Synliggjøre potensialet for energireduksjon
Synliggjøre potensialet for bedre drift
Å utarbeide underlag for budsjettering av vedlikeholdstiltak og større utskiftinger
Å fremskaffe et grundig og gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag
Typiske arbeidsoppgaver i forbindelse med energikartlegging vil være:
Å analysere forbruksverdier for de tekniske anleggene
Vurdering av tilstand på de store energiforbrukerne
Kartlegge bruk av bygningen med driftstider
Kartlegge effektpådrag, temperaturer, driftstider og timesverdier
Kartlegge Lys og lys-styring
Å vurdere automasjon/SD-anleggene
Å vurdere samspillet mellom de tekniske anleggene
Å beregne besparelser
Å etablere tiltaksliste med kalkyler for lønnsomhet og tilbakebetalingstid
Å beregne eventuelle støtteordninger
Å utarbeide og presentere rapport
Gjennomføringen i fase 2
- Deretter vil vi avklare kundens ambisjonsnivå for energibesparelser sett i lys av beregnede kostnader og andre forhold som kan påvirke fastsettelsen av en endelig gjennomføringsplan et prosjekt som avtalefestes og iverksettes, påpeker Ragne.
Sparegaranti og oppfølging i driftsperioden - fase 3 - høsting
Fase 3 er som de 2 øvrige en avgjørende fase for å oppnå suksess, med fortsatt flittig og systematisk jobbing, fortsetter Ragne engasjert. Nå skal vi sammen med kunden høste besparelser og erfaringer med utgangspunkt i kvaliteten på arbeidet i fase 1 og 2. Hva vi ønsker å oppnå er reduserte driftskostnader, et inneklima å trives og være produktive i, med en klimapåvirkning som gavner fremtiden. Eiendomsbesitter får et meget godt grunnlag for sin ongoing bærekraft rapportering.
Typiske oppgaver i fase 3 vil være:
Å tilknytte byggets energioppfølgingssystem og SD anlegg
Å gi opplæring av brukere
Å avklare regelsett og etablere nye rutiner
Å etablere automatiske alarmer for avvik
Systematisk oppfølging av tilknyttede system og energibruk
Rapportering
Alarm- og avvik respons
Å justere settpunkter som temperatur og driftstid
Å varsle driftspersonell og bestille nødvendig vedlikehold
Å utarbeide forslag til ytterliggere forbedringer
Et energispareprosjekt har gjerne sin startdato og sin ferdigstillelsesdato. Imidlertid vil ofte behovet og ønske om ytterliggere tiltak neppe ta slutt. Å sikre fremtiden til klodens klima og våre barns vel og vel vil trolig bli en «never ending» oppgave. Hvilke tiltak som gir suksess, vet vi mye om. Med dagens og fremtidens energipriser vil det trolige også være lønnsomme. Økonomisk lønnsomme klimatiltak er jo hva bærekraft dreier seg som.
Konkrete og nyttige eksempler på tiltak
Dette vil variere mye for hver bygning. Vi har her til lands en bygningsmasse med mange bygninger hvor det er gjort lite oppgraderinger siden 80-90-tallet. I disse bygningene er de tekniske anleggene gamle og modne for utskifting. Vi ser her store energibesparelser i tillegg til bedring på inneklima ved å bytte til nye ventilasjonsaggregater med bedre vifter og varmegjenvinning. Selv om luftmengdene går opp så reduseres energiforbruket. Dette er klassiske tiltak med veldig god effekt.
Et godt tiltak for bygninger med vannbåren varme er å få inn varmepumper med energibrønner. Med slike anlegg, godt dimensjonert kan man dekke 90% av energibehovet til oppvarming med en virkningsgrad som er ca. 2,5 gang bedre enn med tradisjonelle el-kjeler. I tillegg kan anlegget brukes til fri-kjøling om sommeren. Da lader man samtidig opp brønnene til perioden med varmebehov igjen.
Tiltak med solceller og produksjon av fornybar energi blir også mer og mer aktuelt med høyere strømpriser.
For å få mest ut av tiltak og riktig drift av bygg er riktig styring alfa omega. Styringssystemet blir på en måte hjernen til bygget.
Energieffektivisering, besparelser i drift og redusert klimapåvirkning er resultatene vi tilstreber.
Behovet for faglig påfyll i bransjen
- Vi må følge med i tiden og levere det beste for å øke vårt håndavtrykk og redusere vårt og kundenes fotavtrykk. Det er store bevegelser i markedet og vi i Caverion drar fordel av å være en del av et konsern med hovedkontor i EU. EU er en stor forkjemper for energieffektivisering som fremmer nyttige verktøy, ordninger og metoder for å nå klimamålene. Vi samarbeider på tvers av landene for å kunne tilby kundene tidsriktige råd og leveranser, sier Ragne.
- Vi modnes og kundene modnes. Med høye mål, om reduksjon i klimagassutslipp og kort tid til de skal oppfylles vil det skje mye på kort tid i markedet. Det vil komme nye lovverk, forskrifter og rapporteringskrav til selskaper og eiendomsbesittere. Det er viktig å følge med på det som skjer, kjenne til endringene som kommer og ha personell som kjenner til prinsippene for bærekraft, energieffektivisering og fornybar energi runder Ragne engasjert av vår samtale.
På tampen av intervjuet har også Marte Aaltvedt, avdlingsleder for Energi og Remote Center i Caverion kommet til og supplerer Ragne i hennes betraktninger.
Saken fortsetter under bildet:
Marte Aaltvedt, avdelingsleder for Energi og Remote Center i Caverion.[/caption]Energiingeniøren, ulike veier til et fremtidsrettet og attraktivt yrke
Hvilken kompetanse og egenskaper mener dere at en dyktig energirådgiver bør inneha. Dette for, på en grundig måtte å kunne kartlegge nå-situasjon, utvikle og prosjektere effektive tiltak og gi opplæring av aktuelt driftspersonell i effektive næringsbygg?
- Begge er enige om at mye kommer på plass med grundig bedriftsintern opplæring og erfaring. Med interesse for energi, bærekraft og ingeniørfaget da er du langt på vei. En forståelse for hvordan bygninger henger sammen, fra klimaskall til samspillet mellom de tekniske anleggene og kreativiteten til å se nye muligheter og hvordan implementere ny teknologi, gjerne med den tradisjonelle. Vi er overbevist om at energiingeniøren er fremtidens yrkesvalg.
