Lavenergiprogrammet.no har intervjuet Werner Lang, som sier:
– Den viktigste faktoren når man skal bygge energieffektivt er lokale forhold. I München kan det bli både veldig varmt og veldig kaldt, så man trenger en fleksibel bygningshud som kan tilpasses klimatiske variasjoner. Ideelt sett har man gjennomgående rom så man kan dra ut varmluft og få inn frisk luft, sier Lang, og legger til at hans idealbygg samtidig stenger solen ute om sommeren og slipper til solen passivt om vinteren.
– Bygget bør bestå av materialer som enkelt kan resirkulerers. Det betyr at bygningshuden må kunne demonteres fullstendig, og brukes på nytt, helst ved kreativ gjenbruk av eksisterende materialer, fremfor konvertering av materialer til annet bruk.
-Jeg foretrekker definitivt den enkleste tilnærmingen. Det er lettere for brukerne å forstå funksjonene. Byggautomasjonen i F87 er komplisert. Du må være en teknologifrik for å bo der. Jeg elsker teknologi, men hvis det tar fem minutter å slå på lyset fordi så mange funksjoner er samordnet blir det veldig frustrerende. Dette har jeg faktisk opplevd, sier Lang.
Lang understreker at han trives best i bygg der han slipper å bekymre seg over mange innstillinger. Derfor mener han det gjelder å bygge så enkelt som mulig.
Lang mener hans eget prosjekt Nexushaus representerer den samme filosofien som 2226, noe han oppdaget ved en tilfeldighet.
Nexushaus er et studentprosjekt bygget under ledelse av Lang til Solar Decathlon, en prestisjetung konkurranse for innovativ byggteknologi, arrangert annethvert år siden 2002 av det amerikanske energidepartementet.
Som navnet antyder, vurderes prosjektene i Solar Decathlon på ti ulike felt. Nexus ble bygget i Austin, Texas, demontert, og deretter montert i Irvine, California.
– Klimaanlegget virket ikke! Dermed fikk vi en veldig lav poengsum på teknologi. Likevel fikk vi nesten full pott på energiforbruk og komfort. Teknologien vår funket ikke, men bygget viste seg å være designet for klimaet i Irvine. Dette er veien å gå. Vi kan montere og demontere huset mange ganger. Vi har oversikt over alle materialene og kjemikaliene i bygget, noe som gir huset en merverdi. Man bør sparke ut så mye teknologi som mulig, sier Lang.
Sivilarkitekt Harald Røstvik, som er professor i urbanisme ved Universitetet i Stavanger og professor i arkitektur ved Bergen arkitektskole, sa til Teknisk Ukeblad i 2012 at løsningene som er brukt i F87 i Berlin “ikke flytter noen grenser.”
Fire år senere har Røstvik ikke endret standpunkt.
– Jeg er fremdeles kritisk til kompliserte høyteknologiske ingeniørjuletrær som Werner Sobeks F87. De tåler sjelden tidens tann. Vi må tenke mer over at det enkleste er ofte det beste, selvom alle forsøk – også F87 – kan tilføre ny kunnskap. Jeg deler dermed Werner Langs vurdering om at byggautomasjonen i F87 er for komplisert. Spesielt i en tid hvor alle snakker om ‘smarthus’, må vi være kritiske og spørre om det er særlig smart å levere kompliserte løsninger, uttaler Røstvik i artikkelen på Lavenergiprogrammet.no.
Hele artikkelen kan leses her Lavenergiprogrammet.no
