Dagens situasjon er preget av rask teknologiutvikling både av utstyr for automatisering, VVS- og elektro. Noen eksempler på dette i Del 2 i artikkelserien Bygningsautomatisering, 3 artikler forfattet av Tore Fosaas. Les introduksjon av artikkelserien og om Tore Fosaas. og hans nettside https://www.bygningsautomatisering.info. Les første artikkel i serien skrevet av Tore Fosaas: Hva er bygningsautomatisering? og Hva er situasjonen, behov og krav.

Byggherrens behov

I prosjektgjennomføringsfasen. Byggherren har behov for en enkel og alltid lik prosjektgjennomføring i alle prosjekter uavhengig av type og størrelse på prosjektet. Tilleggskostnader skal ikke forekomme p.g.a. manglende og uklare krav. Koordineringen mellom automatikkleverandør og rør-, ventilasjon og elektroleverandørene skal være ferdig før prosjektet starter. Byggherren har behov for å kunne overta prosjektet uten feil og mangler. For å lykkes med dette har byggherren har behov for kravspesifikasjoner til hva som skal leveres av utstyr og ytelser knyttet til bygningsautomatisering fra alle aktørene i prosjektet. Byggherren har behov for at overtakelsen utføres på samme måte i alle prosjekter. Byggherren trenger derfor en rutine for overtakelsen med sjekklister for de ulike krav som automatikkleverandøren skal levere. Byggherren skal kun behøve peke på kravene og be automatikkleverandør vise at disse er utført i henhold til krav. I driftsfasen. For å utføre nødvendig drift av de bygningstekniske anleggene må driftsfunksjoner som er angitt tidligere i artikkelen være levert. Driftsfunksjonene bør være like i alle prosjekter og enkle å bruke. Driftsfunksjonene vil kunne endre seg basert på nye muligheter med ny teknologi. I driftsfasen, som er byggets totale levetid, har byggherren behov for at det finnes regulering- og styrefunksjoner som sikrer et inneklima, belysning og solavskjerming i henhold til byggherrens kravspesifikasjoner - til enhver tid. Utstyret må derfor ha høy stabilitet og nøyaktighet. Det må finnes optimale energiøkonomiseringsfunksjoner for å oppnå lavest mulige kostnader til energi. Videre må finnes funksjoner for effektutjevning av både elektriske og termiske effekter for å oppnå lavest mulige effektkostnader. Hvordan må kravene være? Kvaliteten på leveranse av bygningsautomatisering er som nevnt avhengig av hvordan følgende aktører utfører sine oppgaver i prosjektene:
  • Byggherren og byggherrens prosjektleder.
  • Rådgiverne RIV og RIE.
  • Totalentreprenør, automatikkleverandør og leverandørene for rør, ventilasjon og elektro.
  • Eventuell leverandør av en byggherres felles toppsystem der ulike automatikkleverandører leverer det lokale anlegget som skal kommunisere med toppsystemet.
Byggherren må derfor stille krav til alle de 10 aktørene ovenfor. Kun en kravspesifikasjon til automatikkleverandøren er ikke tilstrekkelig. Generelt gjelder at alle krav ha høy kvalitet og derfor være:
  • Komplette. Alle nødvendige krav må være angitt.
  • Kravene være tydelige og ikke kunne misforstås.
  • Det skal være behov for de krav som er angitt.
  • Kravene skal være korrekte uten feil.
  • Kravene skal være like for like funksjoner.
I tekst nedenfor er forutsatt en totalentreprise. For at kravene skal være komplette mener jeg at krav må angis som følger: Krav til byggherren. Byggherren må sørge for at det leveres kravspesifikasjoner til alle aktørene som angitt nedenfor. Krav til byggherrens prosjektleder.
  • Sørge for at kravspesifikasjon til rådgiverne blir en del av kontrakten med byggherren og kvalitetssikre at kravene i denne blir utført.
  • Sørge for byggherrens krav til totalentreprenørens behandling av leveranse av bygningsautomatisering og kravspesifikasjoner for denne leveranse blir en del av totalentreprenørens kontrakt.
  • Kvalitetssikre at totalentreprenøren har oppfylt krav i til behandling av leveranse av bygningsautomatisering.
  • Kvalitetssikre at automatikkleverandøren har levert egenkontroll av leveransen før overtakelsen.
 Krav til rådgiverne.
  • Rådgiverne skal ikke angi noen egne krav til bygningsautomatisering.
  • De skal ikke angi krav til driftsfunksjoner med unntak for helt spesielle systemer.
  • De skal sørge for at byggherrens faste standardiserte grensesnitt for rør, ventilasjon og elektro blir implementert i resp. kapittel.
  • De skal utarbeide hovedfunksjon for de systemer og romfunksjoner de prosjekterer og angi disse i kapitlene for rør, ventilasjon og elektro.
  • De skal sørge for at byggherrens merkesystem blir gjort gjeldende for rør, ventilasjon og elektro.
Krav til totalentreprenørens behandling av leveranse av bygningsautomatisering.
  • Totalentreprenøren skal engasjere en automatikkleverandør direkte underlagt totalentreprenøren.
  • Totalentreprenøren skal velge automatikkleverandør fritt eller i henhold til byggherrens informasjon om sine rammeavtaler med automatikkleverandører.
  • Totalentreprenøren skal sammen med sine tekniske leverandører lage et tilbudsunderlag som automatikkleverandørene skal benytte for å gi tilbud.
Krav til rør, ventilasjon og elektroleverandørene. Dette er byggherrens faste standardiserte grensesnitt mellom automatikkleverandøren og de tekniske leverandørene. Grensesnittene må synliggjøres i kapitlene for resp. leveranse. Grensesnittene må omfatte:
  • Hvem som skal levere hva.
  • Hvem som skal montere og installere hva.
  • Krav til komponenter som skal tilknyttes SD-anlegget m.h.t. signaler og kommunikasjon.
  • Fellestest sammen med automatikkleverandøren
  • Hvilke opplysninger og på hvilket format skal tekniske opplysninger gis til automatikkleverandøren.
Krav til automatikkleverandør. Kravspesifikasjonen skal være funksjonsbasert med overordnede krav til teknologi. Krav til ytelser
  • Dokumentasjon:
    • Topologiskjema for all kommunikasjon i leveransen med IP-adresser.
    • Elektronisk bestemt dokumentasjon lett tilgjengelig i prosjektet.
    • Fordelinger for drift
    • SD-anleggets bruksanvisning på norsk.
    • Bussystem
  • Hvordan merke komponenter, systemer og fordelinger.
  • Idriftsettelse
  • Rapporter for dokumentasjon av stabil drift i prøvedriftsperioden.
  • Opplæring av byggherren.
  • Automatikkleverandørens egenkontroll før overtakelse.
  • Ytelser ved deltakelse ved overtakelsen.
  • Ytelser ved overtakelsen i samarbeidet med en ev. toppsystemleverandør.
Krav til regulering- og styrefunksjoner
  • Standardiserte krav til styre- og reguleringsfunksjoner for alle typer VVS- og elektrosystemer
  • Standardiserte krav til romfunksjoner for temperatur, luftkvalitet, lysstyring og solavskjerming. Menneskeorientert belysning (HCL)
  • Krav til at hovedfunksjoner fra rådgiverne eller VVS- og elektroleverandører skal implementeres i ovennevnte funksjoner.
Krav instrumentering
  • Angivelse av hvilke komponenter og signaler som skal leveres for ulike type systemer og komponenter.
  • Angivelse av hvilke variabler som skal overføres i kommunikasjon med ulike komponenter og systemer.
Krav til fordelinger. (VVS-tavler)  Kravene må omfatte: Forskrifter, dokumentasjon i fordelingen, merkeskilt på fordelingen og i fordelingen, skinner for merkeskilt, reserveplass totalt i fordelingen, reserveplass for rekkeklemmelister og sikringer, ledninger, ledningsmerking, endehylser for ledninger, styrestrømsikringer for undersentraler, stikkontakt og lys i fordelingen, lastskillebryter for inntak, selektivitet, maks temperatur i fordelingen, jordskinne, nøkkel for dør, samsvarserklæring m.m. Krav til SD-anleggets hovedsentral.
  • Alle driftsfunksjoner som angitt i del 1. av artikkelserien.
  • Funksjoner ved alarm, sperring av alarmer, hvilke alarmer som er knyttet til 1. 2. og 3. prioritet, grensverdialarmer, flytende alarmgrenser for målinger, m.m.
  • Adgangsperre og operatørlogg
  • Krav til PC, hvem skal levere PC, skal PC leveres.
  • Bruk av SD-anleggets driftsfunksjoner i tekniske rom med bærbart utstyr.
 Krav til SD-anleggets undersentraler.
  • Åpne kommunikasjonsprotokoller
  • Kommunikasjonsprotokoller for kommunikasjon med utstyr.
  • Grunnfunksjoner
Krav til automatikkutstyr for VVS- og elektrosystemer. 
  • Merking og montasjeinstruksjoner.
  • Nøyaktighetskrav for måling.
  • Overordnede krav til alle ulike automatikkomponenter inkl. energimålere, snøsmeltesentraler, frekvensomformere m.m.
  • Overordnede krav til kommunikasjonsprotokoller og hvilke variabler som skal overføres i kommunikasjon mellom ulike komponenter og undersentralene.
Krav til bussystem.
  • Valg av kommunikasjonsprotokoll og kommunikasjonsutstyr i bussystemet. Hvilket ansvar har automatikkleverandøren.
  • Trådløse systemer.
  • Overordnede krav til alle ulike automatikkomponenter i bussystemet.
  • Merking av komponenter.
  • Reguleringsnøyaktighet.
Krav til leverandør av toppsystem. Samarbeidet med lokal automatikkleverandør i prosjektet og felles kontroll sammen med lokal automatikkleverandør etter overtakelsen. Oppsummering. Byggherren må benytte krav som er komplette, entydige, relevante, korrekte og like i prosjektene. Dette sikrer at prosjektgjennomføringen, overtakelsen og teknisk drift alltid blir lik i prosjektene. Anleggene kan overtas uten feil og mangler og det blir ikke tilleggskostnader. Byggherren vil få et tilfredsstillende inneklima, belysning og solavskjerming i sine bygninger med lave driftskostnader.

Hva er bygningsautomatisering? Situasjonen, behov og krav