Dette sier seniorrådgiver for IK FDVU ved eiendomsavdelingen i Undervisningsbygg Oslo KF, Gunnar Slinning Østad i en pressemelding, om de konkrete utfordringene de har i forhold til gjenbruk av byggdata i driftsfasen og strukturering av disse. Utfordringer de ønsker å få hjelp til å løse gjennom BIM Verdis nettverk og åpne arenaer for innovasjon.
I forbindelse med innsamlingen av data vi gjør for å avdekke feil og mangler i våre små og store bygge- og rehabiliteringsprosjekter, ønsker vi at dataene også skal kunne gjenbrukes i driften av de respektive byggene. Ikke minst ved eventuelle reklamasjoner. Om jeg har oppfattet det riktig så finnes det per i dag ikke en omforent standard som dekker dette behovet. Verken når det kommer til forsvarlig behandling av datamengdene det er snakk om eller en hensiktsmessig struktur på disse, sier Østad.
Er en «plugn play-løsning» mulig?
Østad forteller at en av de opplagte utfordringene er at prosessformater som for eksempel .BCF, bruker modellen og geometri som sin «informasjonsknagg.» mens Undervisningsbygg på sin side benytter bygg-ID og bygningsdel fra Statsbyggs «Tverrfaglig merkesystem» (TFM) som knagg. TFM er i dag obligatorisk på byggeprosjekter av en viss størrelse hvor Statsbygg eller Forsvarsbygg er byggherrer, og kommer som NS3457-7 i løpet av 2020/2021. Tanken bak standarden er at alle komponenter merkes etter samme mal. På den måten vil arbeidet med å finne igjen den respektive komponenten eller bygningsdelen i systemet bli enklere i ettertid. I TFM inngår det to lister. Én for systemkoder etter NS3451:2009 og én for komponentkoder.
Vi ønsker å få på plass en «standard-løsning» med definert overføringsformat og informasjonsmengde, slik at vi kan gjøre innhenting av data fra ulike leverandørvalgte systemer direkte til våre FDV-systemer.
Samtidig som vi ivaretar vårt informasjonsbehov. Vi vil da kunne se hvem som har levert oss hva, når og hvor, og kunne gjenbruke dette i eventuelle reklamasjoner og i driften for øvrig. Dette hadde vært ytterst nyttig for oss på mange plan, sier Østad.
Må lande dataene riktig på første forsøk
I den ønskede «plugn play-løsningen» bør det ifølge Østad også inngå at nåværende og framtidige leverandører fritt må kunne utveksle informasjon knyttet til registrering av feil og mangler. Sammen, seg imellom eller uavhengig av hverandre.
Utfordringen omfatter også at dataene må struktureres på en måte som sikrer at vi får med tilstrekkelig og riktig metadata. Data som enkelt kan landes i et tradisjonelt FDV-system og kommunisere sømløst mot geometribaserte BIM-modeller som kan nyttiggjøre seg TFM-koder. Slik at en gitt veggtype alltid har den samme betegnelsen, uansett hvor den måtte stå. Dersom det alltid ligger tabellkompatibel data bakenfor ser jeg dette som absolutt løsbart. Og utfordringen blir da egentlig å sette en standard for hvordan Json-fila eventuelt XML-fila skal se ut. Nå har vi utvekslet en del XMLer tidligere, men det er muligens ønskelig for oss å gå mer mot Json-filer. Målet er uavhengig av format å få plass en fil-leveranse som lander riktig i systemet vårt på første forsøk. Uansett om vi måtte få den fra leverandør A, B eller C, sier Østad.
FDVU- og vatktmesterapp?
Østad forteller at Undervisningsbygg gjør sine data tilgjengelige for en lang rekke roller og funksjoner. Internt og eksternt. Allerede tilbys et web-grensesnitt for entreprenører og andre leverandører, som også gjerne må bruke egne apper eller tredjepartsløsninger.
Foreløpig har vi app-løsninger primært ment for å registrere og eventuelt kommentere ulike hendelser. Dataene er også gjort tilgjengelige for våre saksbehandlere, rådgivere og reklamasjonsansvarlige, men da i et grensesnitt tilpasset PC. Hva dataene faktisk kan brukes til framover er det dog bare fantasien som setter grenser for, sier Østad.
En åpen og tilgjengelig arena for utvikling
En åpenbar og tydelig grunn til at Undervisningsbygg ønsker å få løst sine utfordringer som deltager i nettverket BIMVerdi, er de mange fremoverlente deltagerne og partnerne i nettverket, uten å komme i konflikt med regelverket for offentlige innkjøp.
Når det kommer til eventuelle workshops, hackatons og annet aktivt arbeid for å løse våre konkrete problemstillinger, har vi et uttalt ønske om å gå forsiktig fram for å ikke bryte med regelverket for offentlige innkjøp i forhold til ekskludering og forfordeling. Å jobbe i et nettverk som BIM Verdi med den åpne arenaen de fasiliterer i form av sine piloter og med de virksomhetene som måtte ønske å delta, syns jeg er en fin måte å få løst utfordringene våre på uten å henvende oss til spesifikke leverandører. Dessuten vil de løsningene vi i felleskap kommer fram til gjennom BIM Verdi bli tilgjengelig for alle andre som sliter med tilsvarende utfordringer, avslutter Østad.
I forbindelse med innsamlingen av data vi gjør for å avdekke feil og mangler i våre små og store bygge- og rehabiliteringsprosjekter, ønsker vi at dataene også skal kunne gjenbrukes i driften av de respektive byggene. Ikke minst ved eventuelle reklamasjoner. Om jeg har oppfattet det riktig så finnes det per i dag ikke en omforent standard som dekker dette behovet. Verken når det kommer til forsvarlig behandling av datamengdene det er snakk om eller en hensiktsmessig struktur på disse, sier Østad.
Er en «plugn play-løsning» mulig?
Østad forteller at en av de opplagte utfordringene er at prosessformater som for eksempel .BCF, bruker modellen og geometri som sin «informasjonsknagg.» mens Undervisningsbygg på sin side benytter bygg-ID og bygningsdel fra Statsbyggs «Tverrfaglig merkesystem» (TFM) som knagg. TFM er i dag obligatorisk på byggeprosjekter av en viss størrelse hvor Statsbygg eller Forsvarsbygg er byggherrer, og kommer som NS3457-7 i løpet av 2020/2021. Tanken bak standarden er at alle komponenter merkes etter samme mal. På den måten vil arbeidet med å finne igjen den respektive komponenten eller bygningsdelen i systemet bli enklere i ettertid. I TFM inngår det to lister. Én for systemkoder etter NS3451:2009 og én for komponentkoder.
Vi ønsker å få på plass en «standard-løsning» med definert overføringsformat og informasjonsmengde, slik at vi kan gjøre innhenting av data fra ulike leverandørvalgte systemer direkte til våre FDV-systemer.
Samtidig som vi ivaretar vårt informasjonsbehov. Vi vil da kunne se hvem som har levert oss hva, når og hvor, og kunne gjenbruke dette i eventuelle reklamasjoner og i driften for øvrig. Dette hadde vært ytterst nyttig for oss på mange plan, sier Østad.
Må lande dataene riktig på første forsøk
I den ønskede «plugn play-løsningen» bør det ifølge Østad også inngå at nåværende og framtidige leverandører fritt må kunne utveksle informasjon knyttet til registrering av feil og mangler. Sammen, seg imellom eller uavhengig av hverandre.
Utfordringen omfatter også at dataene må struktureres på en måte som sikrer at vi får med tilstrekkelig og riktig metadata. Data som enkelt kan landes i et tradisjonelt FDV-system og kommunisere sømløst mot geometribaserte BIM-modeller som kan nyttiggjøre seg TFM-koder. Slik at en gitt veggtype alltid har den samme betegnelsen, uansett hvor den måtte stå. Dersom det alltid ligger tabellkompatibel data bakenfor ser jeg dette som absolutt løsbart. Og utfordringen blir da egentlig å sette en standard for hvordan Json-fila eventuelt XML-fila skal se ut. Nå har vi utvekslet en del XMLer tidligere, men det er muligens ønskelig for oss å gå mer mot Json-filer. Målet er uavhengig av format å få plass en fil-leveranse som lander riktig i systemet vårt på første forsøk. Uansett om vi måtte få den fra leverandør A, B eller C, sier Østad.
FDVU- og vatktmesterapp?
Østad forteller at Undervisningsbygg gjør sine data tilgjengelige for en lang rekke roller og funksjoner. Internt og eksternt. Allerede tilbys et web-grensesnitt for entreprenører og andre leverandører, som også gjerne må bruke egne apper eller tredjepartsløsninger.
Foreløpig har vi app-løsninger primært ment for å registrere og eventuelt kommentere ulike hendelser. Dataene er også gjort tilgjengelige for våre saksbehandlere, rådgivere og reklamasjonsansvarlige, men da i et grensesnitt tilpasset PC. Hva dataene faktisk kan brukes til framover er det dog bare fantasien som setter grenser for, sier Østad.
En åpen og tilgjengelig arena for utvikling
En åpenbar og tydelig grunn til at Undervisningsbygg ønsker å få løst sine utfordringer som deltager i nettverket BIMVerdi, er de mange fremoverlente deltagerne og partnerne i nettverket, uten å komme i konflikt med regelverket for offentlige innkjøp.
Når det kommer til eventuelle workshops, hackatons og annet aktivt arbeid for å løse våre konkrete problemstillinger, har vi et uttalt ønske om å gå forsiktig fram for å ikke bryte med regelverket for offentlige innkjøp i forhold til ekskludering og forfordeling. Å jobbe i et nettverk som BIM Verdi med den åpne arenaen de fasiliterer i form av sine piloter og med de virksomhetene som måtte ønske å delta, syns jeg er en fin måte å få løst utfordringene våre på uten å henvende oss til spesifikke leverandører. Dessuten vil de løsningene vi i felleskap kommer fram til gjennom BIM Verdi bli tilgjengelig for alle andre som sliter med tilsvarende utfordringer, avslutter Østad.