Prosjekterer dørmiljøet på Nye Rikshospitalet og Nye Aker

– Dørmiljøet er en relativt liten, men svært viktig del av et stort puslespill som skal skape gode løsninger for både pasienter og ansatte på et sykehus. Som byggherre begynner vi med å definere soneplaner i tett samarbeid med helseforetaket og fortsetter med prosjekteringen i samhandling med Helseforetaket rundt bruken av bygget. Det er derfor viktig å starte tidlig med de absolutte kravene til rommene, inkludert dørene som leder inn til rommene, sier Håvard Kristiansen, områdeleder IKT i Sykehusbygg HF.

Sykehusbygg HF ble stiftet i 2014 med alle de fire helseregionene som eiere med hensikt å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og bygging på internasjonalt nivå.

Han forteller om en grundig prosess med utgangspunkt i ulike krav til både rom og dørmiljø.

– Som mange andre byggherrer bruker vi dRfous som prosjekteringsvertøy for planlegging av funksjoner og utstyr for alle rommene i sykehuset. Her programmeres også bygningsmessige og tekniske krav for å oppnå ønsket funksjon. Det utarbeides i tillegg sikringsrisikoanalyse og brannkonsept. Et sykehus skal være åpent og tilgjengelig, men samtidig ivareta sikkerheten for mennesker og verdier i sykehuset. Da må behov for sikring av verdier ses opp mot personflyt og øvrige kliniske behov. Dette er ikke en enkel oppgave da det ikke alltid er balanse mellom de to behovene. 

Samtidig som det jobbes med kravene til dørene sett fra brukerperspektivet til pasienter og ansatte, vil arkitekter se på plassering, størrelse og universell utforming i forhold til forskriftskrav. Videre utarbeider Brannrådgivere et brannkonsept som gir brannkrav til dørene, og man bestemmer eventuelle sikringskrav til områder.

– Det er viktig å planlegge dørmiljø tidlig for å unngå at bygget utformes uhensiktsmessig både med tanke på funksjon og sikkerhet, sier Kristiansen.
 

En sentral del av planleggingen og anskaffelsen er hvordan byggherre tar stilling til anskaffelsen av dørmiljøet og valg av entreprisestrategi.  

– Valg av entreprisestrategi er alltid utfordrende i store prosjekter og bransjen kan ha ulike meninger om dette, særlig innen lås og beslag. Det er mange avhengigheter, forutsetninger og hensyn, og det finnes ikke én modell eller fasit på hvordan det skal gjøres. 

På store prosjekter legges tradisjonelt dører inn som en del av bygg-entreprisene, og da velger byggherre ofte en beskreven entreprise for innvendige arbeider og en totalentreprise for fasade og dører.

– Adgangskontroll er ofte en egen entreprise, mens lås og beslag legges enten som en del av bygg-entreprisene eller som en egen beskreven entreprise.  Andre modeller er også benyttet, som på sykehusprosjekt i Drammen med egen totalentreprise for sikkerhet, lås og beslag, samt brann- og talevarsling.

Han forteller at forskjellen på entreprisestrategi i hovedsak går på hvem som har ansvaret for å prosjektere løsningene og hvem som har ansvaret for grensesnittene. 

– I en beskreven entreprise vil det være byggherres prosjekterende som detaljerer løsninger og grensesnitt, mens ved en totalentreprise vil det være opp til totalentreprenøren å løse funksjoner fremfor å levere på en allerede detaljert beskrivelse. 

– Da blir det viktig å snakke med markedet, både for å informere om prosjektene, men ikke minst for å ta pulsen på hvordan aktørene kan gjennomføre to megaprosjekter samtidig. Det ble derfor gjennomført en grundig markedsdialog både med sikkerhetsmarkedet og lås- og beslagsmarkedet, sier Kristiansen.

Han understreker at dette er et komplekst fagområde hvor det ikke finnes en bestemt formel for gode løsninger. 

– Vi ønsker å få frem tydelige funksjonelle krav til dørmiljøene sammen med helseforetaket, slik at rådgivere kan prosjektere best mulig løsning. Vi som byggherre fasiliteter dette arbeidet og forsøker å gi tydelige føringer, men det er til slutt rådgivende sitt ansvar at løsningene er funksjonelle i bruk, samtidig som de oppfyller krav i forskrift og øvrige kravdokumenter som brannkonsept, lydkonsept og sikringsrisikorapport. Det er også rådgiverne som er ansvarlig for å utarbeide tekniske bilag for konkurranseunderlaget tilpasset valgt entreprisestrategi.

Prosjektene har definert over 90 funksjonelle dørkategorier på over 100 ulike dører. 

– Noen gjentagelser er det for pasientrom og toaletter, men totalt sett er det en mengde kombinasjoner av fysiske dører og bestykninger som gir stor variasjon. I tillegg er det enkelte dører som skal åpnes med porttelefon, styres av vare-roboter (AGVer), samt spesielle krav til psykiatri og annet, sier Kristiansen.

Han forteller at valg av tekniske løsninger er avhengig av entrepriseform. 

– Med en beskreven entreprise bruker man ofte en tradisjonell tilnærming med kjente løsninger som skaper god konkurranse i markedet. Da får ikke aktørene beskrevet løsninger eller teknologi som gir noen et urettmessig konkurransefortrinn. 

En totalentreprise, sammenlignet med en beskreven entreprise, gir ofte utvidet handlingsrom for innovasjon og utvikling basert på ny teknologi eller løsninger.

– Totalentrepriser er aktuelt for prosjekter som går over så mange år at vi vanskelig kan beskrive fremtidige løsninger som kan komme. I slike tilfeller kan entreprenør benytte prosjektet som en plattform for å fremme nye løsninger, spesielt dersom disse i tillegg er kostnadsoptimaliserende, sier han.

Slik blir det nye Kristiansen forteller at de alltid forholder seg til kravene til offentlige anskaffelser, men at kravene til entreprenør er avhengig av entrepriseform og innhold i de enkelte entreprisepakkene.

– Vår foretrukne prosedyre er konkurranse med forhandlinger der konkurransen gjennomføres i to trinn, hvor vi først pre-kvalifiserer entreprenører etter søknad om deltakelse, og inviterer disse til å gi tilbud. 

Saken fortsetter under bildet:

– I prekvalifiseringen stiller vi formelle krav som godkjent foretak og betalt skatt, økonomisk soliditet og relevant erfaring dokumentert med referanseprosjekter. Hensikten er å sikre at kun leverandører som er egnet og kvalifisert får delta i den videre konkurransen om kontrakten. For å opprettholde en god konkurranse og samtidig sørge for effektiv ressursbruk for både oppdragsgiver og leverandører velger vi vanligvis ut tre eller fem leverandører som får konkurrere om å gi tilbud.

De prekvalifiserte blir så invitert til å delta i konkurransen med informasjon om frister for levering av tilbud. 

– Som en del av tilbudet ber vi som regel om leverandørens oppgaveforståelse, i tillegg til å prise kravspesifikasjonen for kontraktsarbeidet som skal utføres. Det er ofte pris som vektlegges mest, men da må man huske at vi allerede i prekvalifiseringen har tatt med oss et knippe entreprenører som vi forventer kan løse oppgavene på en god måte. Til slutt gjennomføres det vanligvis to runder med forhandlinger før endelig tilbud leveres og entreprenør velges, sier han.

Kristiansen forteller at den største utfordringen i store prosjekter er kompleksiteten og mengder.

– Den største utfordringen er at dette er svært komplekse prosjekter med en mengde krav til dørmiljøet. Samtidig må vi forholde oss til et uoversiktlig regelverk som få, om noen, har den fulle oversikt over. Dette var også tema på Adgang 2025 i regi av ITB Aktuelt.

Det som gjør store prosjekter, spesielt sykehusprosjekter, mer krevende er at konsekvensene av feil er svært kostnadsdrivende.

– Har man eksempelvis en skole med 200 dører og en utfordring med 20 prosent, har man trøbbel med 40 dører. På et sykehus med over 7000 dører og en utfordring med 20 prosent, har man trøbbel med 1400 dører. Det vil utløse store kostnader og i verste fall forsinkelser i oppstart, noe som gjør det ekstra viktig å starte arbeidet med dørmiljøene så tidlig som mulig. 

– Samtidig er sykehus funksjonsbygg med svært mange ansatte, studenter, pasienter og pårørende i konstant bevegelse. Det er derfor en utfordring å utvikle et funksjonseffektivt bygg for brukerne, og samtidig innfri nødvendig grad av sikring.

Den neste utfordringen er størrelsen og tilgang på utførende ressurser hos entreprenørene. 

– Prosjektene er store og markedet, kanskje spesielt for låsesmeder, lite. De fleste låsesmedselskapene lever av service og mindre prosjekter, og det å plutselig stille med 60 låsesmeder til to megaprosjekter i Osloområdet er noe de normalt ikke gjør. Det skaper markedsutfordringer som gjør at vi som byggherre må gjøre vurderinger rundt valg av entrepriseform.

Han håper markedet tør å tenke nytt og at entreprenørene finner måter å samarbeide om prosjektene.

– I andre markedssegment enn lås og beslag har vi sett samarbeid både på rådgiversiden og tidvis på entreprenørsiden. Jeg mener konkurrenter bør vurdere å samarbeide om de store prosjektene, istedenfor å forsøke å ta alt selv, eller kanskje avstå fra å tilby, sier Kristiansen.

For å tilrettelegge for samhandling mellom prosjekterende og utførende har prosjektet ITB-ansvarlig, grensesnittforum, teknisk forum og andre samhandlingsfora. 

– På Nye Aker etableres det et eget forum som samkjører dørmiljøet. Forumet settes sammen av en gruppe ressurser som arbeider tverrfaglig med ansvaret for de forskjellige kontraktene inn til dørmiljøet. Dette forumet har også mandat til å velge løsninger til det beste for prosjektet i stort, både med tanke på funksjon og økonomi. Tanken er å samle kompetanse i én gruppe som tar styring gjennom en felles plattform og metodikk for oppfølging. Vi er ikke kjent med lignende organisering, og er spent på om vi oppnår de positive effektene vi håper på.

Hva er status på prosjektene i dag?

– Nye Aker ligger litt foran Nye Rikshospitalet. De aller fleste kontrakter som har betydelige grensesnitt mot dørmiljøene i somatikkbygget og vare- og distribusjonssentralen er sendt ut, eller sendes i løpet av 2025. Det er også noen bygg som er sendt ut som totalentrepriser hvor det meste av dørmiljøleveransene ligger inne. Nye Aker har sendt ut sin sikkerhetsentreprise på prekvalifisering i juni og prekvalifisering av lås og beslagsentreprisen går ut i august. Oppstart innvendig arbeid i første del av somatikkbygget skjer i andre halvår av 2026

– For Nye Rikshospitalet er det planlagt en noe annen entreprisestrategi. Der vil ikke lås og beslag sendes ut før nærmere sommeren 2026 samtidig som innvendige arbeider, mens sikkerhetskontrakten skal ut nå mot slutten av året. Det er ikke endelig landet hvordan lås og beslag entreprisen skal se ut på Nytt Rikshospital, avslutter Kristiansen.