- Forskriften kom i 1991, men fortsatt strev med forståelse

Publisert 25. februar 2025

- Hvorfor er vi ikke kommet lengre med internkontroll som strategisk verktøy? Spørsmålet stilles av Åge Tøndevoldshagen, daglig leder i CuroBiT AS. Han påpeker at internkontrollforskriften kom i 1991, men at mange fortsatt strever med å få på plass forståelse for avvik eller gjennomføre risikokartlegginger.

Per Henriksen

Ifølge statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har det vært 5913 næringsbyggbranner siden 2016.

- I dette perspektivet er internkontroll viktig fordi det er navet i virksomheten. De som satser på internkontroll vil i en eller annen form få frigjort tid som kan benyttes på annen formålstjenlig innsats, sier han.  

Han forteller at en kommune nylig fikk avkortning på 35 prosent av et skadeoppgjør på 62 millioner etter brann i et bygg. Årsaken var rett og slett noen mangelfulle rutiner i ulike ledd med ansvar for brannsikkerheten.

- Dette kan skje hvem som helst. Ingen har alt i orden når det gjelder brannsikkerhet. Påstanden min er tøff, men dessverre riktig, fastslår Tøndevoldshagen.

Han beskriver at summen av alt arbeid som gjøres for å opprettholde tilfredsstillende brannsikkerhet kalles på fagspråket for systematisk sikkerhetsarbeid. For å lykkes med dette må flere viktige byggeklosser være på plass. Målet er en helhetlig tilnærming som dekker både forebygging og beredskap. 

Høy internkontroll gir 50 prosent bedre aksjeutvikling

Nyere undersøkelser viser at selskaper med høy modenhet på internkontroll har 50 prosent bedre aksjeutvikling over en femårs periode enn selskaper som har lav modenhet.

- Fremtidens internkontroll handler like mye om strategi som "compliance". For en kommune styrt ut fra forvaltningsøkonomiske prinsipper vil dette oversatt bety mer offentlige goder for skattepengene. I byggenæringen betyr det færre feil, mindre retting, smidigere prosesser – rett og slett mer av det gode, sier Åge Tøndevoldshagen.

- Internkontroll handler derfor like mye om å skape verdi som å unngå feil.

 Han kommer med en påstand om at fremtidens vinnere blir de som ser på internkontroll som en strategisk ressurs, ikke bare et regulatorisk krav. Herav begrepet verdibasert internkontroll.

- Ved å dreie fokus over på verdibasert internkontroll skapes det lettere aksept for internkontrollen som det strategisk viktige verktøyet den er tenkt å fungere som. Det samme gjelder innen byggforvaltning, i alle ledd fra etablering av en visjon om et nytt bygg, gjennom planlegging, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og frem til bygget er revet. Alt handler om å etablere denne forståelsen hos hver eneste en som er involvert, uansett nivå, rolle og ansvar, sier han. Og viser til en artikkel han leste på ITBaktuelt.no om samspill, og at han kjenner litt til dette og har vært involvert i mindre prosjekter med samspill som førende strategi.

– Det virker, men det må være ekte samspill, fastslår han.

Internkontrollen forankres i virksomhetens verdier 

Åge Tøndevoldshagen mener at i dagens komplekse verden er det ikke lenger nok å ha en internkontroll med base i lover og regler. Internkontrollen må i sterkere grad være forankret i virksomhetens verdier, ansatte sine verdier og byggherrens verdier. En verdibasert tilnærming sikrer ikke bare overholdelse av lover og regler, men bidrar til en kultur for ansvarlighet, trygghet, effektivitet og bærekraft. Så må verdiene være ekte, ikke bare overfladiske ord til festlige lag.

- Verdier danner grunnlaget for virksomhetens kultur, etiske retningslinjer og adferd. De fungerer som retningslinjer for ansatte og ledere i hvordan de skal handle og ta beslutninger. Verdier reflekterer virksomhetens overordnede mål og bidrar til å skape en felles identitet og formål blant ansatte, sier han.

- Et sterkt verdigrunnlag er avgjørende for å etablere, vedlikeholde og styrke tillit. Skal en lykkes med å bygge en organisasjon med høy grad av tillit, må en sette søkelys på delte verdier, ikke bare håp og ønsker. Dette er et lederansvar.

Tøndevoldshagen trekker frem at verdibasert internkontroll er et sentralt verktøy i dette arbeidet. I den forbindelse finnes det 5 sentrale spørsmål:
1.            Støtter internkontrollen virksomhetens kjerneverdier i daglig bruk?
2.            Er internkontrollen enkel å forstå og brukes den aktivt av de ansatte?
3.            Er internkontrollen tilpasset de reelle utfordringene virksomheten står overfor?
4.            Motiverer internkontrollen til kontinuerlig forbedring og læring?
5.            Gir internkontrollen oversikt over risikoer som kan påvirke kjerneverdiene og dermed også målene deres?

- Nylig var jeg i dialog med en trivelig byggforvalter som tok opp et ganske så universelt tema - som gjelder alle virksomheter - uansett bransje og størrelse, nemlig dette med kontroll for kontrollen sin skyld, at enkelte kvitterer ut fra en plikt mer enn et ekte ønske om å forebygge, sikre og forbedre.

 - Det viktige spørsmålet enhver leder kan stille seg er derfor: Hvordan kan jeg skru sammen internkontrollen slik at den blir til gagn og glede for mine ansatte? Spørsmålet er starten på en tilnærming som legger til rette for motivasjon. Slik blir det enklere å få aksept for de kontrollene som må gjennomføres, forutsatt at kontrollene er formålstjenlige.

- Så når jeg snakker om verdibasert internkontroll bruker jeg også å tilføye at internkontrollen må være oversiktlig, funksjonell og formålstjenlig. Hele tiden med bruker i fokus.