I gjennomsnitt utgjør energityvene 3,9 kWh per kvadratmeter og gjort gjeldende i alle næringsbygg summeres det til 512 gigawattimer (GWh) i unødig energibruk. Det tilsvarer kraftforbruket til hele Arendal kommune med sine 46 000 innbyggere i 2023. Ved å legge en kraftpris på 1 krone per kWh til grunn, ser gårdeierne over en halv milliard kroner forsvinne ut av vinduet. Daglig leder i Grønn Byggallianse, Mie Fuglseth, peker på i en pressemelding at å fange energityver er et effektivt, raskt og viktig bidrag til grønn omstilling.

– Vi vil raskt trenge mer fornybar kraft for å bli et lavutslippssamfunn og hvis alle gårdeiere hadde fanget disse energityvene, så hadde det innfridd nær ti prosent av regjeringens mål om å redusere strømforbruket med 10 terrawattimer (TWh) i hele bygningsmassen innen 2030. Gårdeiere og driftere spiller derfor en viktig rolle i grønn omstilling og kan bidra gjennom raske og lønnsomme tiltak som å kutte i unødig belysning og ventilasjon, forteller Fuglseth.

Selv om det er både penger og energi å spare fortsatt, viser årets resultater at drifterne gjør en formidabel innsats for å kutte i unødig energibruk. I gjennomsnitt utgjør energityvene 3,9 kWh per kvadratmeter og er en gledelig nedgang fra 4,45 kWh per kvadratmeter i fjor. I år er det også et rekordstort areal på over 1,7 millioner kvadratmeter registrert, noe som tyder på et stort engasjement hos landets gårdeiere og driftsteamene. 

Selv om kampanjen Fang energityven er i regi av Grønn Byggallianse, er det driftsteamene hos offentlige og private gårdeiere som tar helsesjekken på byggene sine. De vanligste energityvene de har registrert er belysning, ventilasjon, varme og kjøling. Belysning er den energityven som går igjen oftest, imens bedre ventilasjon er energityven som kan gi størst innsparing.

– Det er veldig inspirerende å registrere tidenes oppslutning om kampanjen og at både offentlige og private byggeiere fra hele landet er med. Det er svært gledelig for oss å se en tydelig nedadgående trend de siste ti årene, noe som forteller oss at kampanjen har effekt, at driftsteamene jobber godt og at kunnskapsbasert informasjonsarbeid nytter, avslutter Fuglseth.