Kunstig intelligens har vært et kjent begrep i over 100 år. På 1950-tallet begynte interessen og forskningen å øke, blant annet ved Harvard University. Historien og utviklingen er også beskrevet av Tableau. Kunstig intelligens, ofte forkortet til KI eller AI (artificial intelligence) er et samlenavn for datasystemer som på ulike nivåer føler seg frem til, og samler digital informasjon.

Begreper er bredt og omfatter mange ulike bruksområder og metoder. Folk snakker vanligvis om generell KI. For eksempel kalles stemmegjenkjenning smal AI, mens en robot som er mer avansert og delvis kan etterligne intelligens hos mennesker, blir kalt generell KI.

Ved hjelp av KI kan organisasjoner blant annet behandle store mengder data, automatisere prosesser og lage skreddersydde smarte produkter. Innenfor KI er såkalt maskinlæring, hvor en datamaskin som bruker historiske data kan lære å gjenkjenne mønstre og kontinuerlig forbedre seg selv. Dermed bli maskinen smartere over tid.

Kunstig intelligens og ulike typer automatisering er teknologier som allerede påvirker livet vårt. Betydningen av denne utviklingen vil øke etter hvert som samfunnet digitaliseres.

Anvendt forskning og innovasjon innen KI

AI Sweden ved Lindholmen Science Park i Gøteborg, jobber med anvendt forskning og innovasjon innen KI. En sentral oppgave er å fremme samarbeid mellom ulike bransjer, samt mellom offentlig virksomhet og private aktører. Målet er at Sverige skal bli en ledende nasjon med en helhetlig tilnærming til KI-løsninger. Blant samarbeidspartnerne er Sweco, som hjelper kundene med den digitale endringen i samfunnet.

Sweco i Sverige planlegger å designe fremtidens bærekraftige samfunn og byer, med de globale bærekraftsmålene som grunnlag. I dette arbeidet muliggjør teknologien de utfordringene som man står overfor, ikke minst hjelpe kunder med deres digitale potensiale ved å bruke kunstig intelligens som en del av arbeidet med innovasjon og samfunnsbygging. Målet er å finne smarte løsninger innenfor områder som bygg og eiendom, transport, energi og miljø.

I en fremtidig studie har Sweco spådd ulike scenarier og hvilken betydning AI kan ha. I den ser spesialistene der blant annet at AI har frigjort ressurser i fremtiden, slik at folks sysselsetting har endret seg og vi får mer tid til kreativitet, medmenneskelighet og andre ting vi har det bra med.

Når man tegner og prosjekterer et bygg er mulighetene nærmest uendelige, og underveis må det tas mange valg. Konsekvensene av valg man tar skal føre til best mulig økonomi og bærekraft gjennom hele prosjektet. Valgene vil påvirke kvaliteten til bygget for brukerne. Derfor er parametrisk design et godt hjelpemiddel. Arkitekten får med dette verktøyet hjelp til å se ulike løsninger, og til slutt finne den beste løsningen, gjennom evaluering basert på data fra drift av liknende bygg, påpeker SINTEF i en artikkel.

I planleggings- og byggefasen brukes BIM (Building Information Models) som inneholder både 3D-modeller og annen relevant informasjon om bygget. Disse kan gi mulighet for rask og kostnadseffektiv informasjonsflyt mellom aktører som trenger å samhandle. BIM kan inneholde data om mange dimensjoner av et bygg, og kunstig intelligens kan brukes til å forbedre planlegging, logistikk og automatisk finne avvik fra planer. Sammen med bildeanalyse kan gode modeller også gi muligheter for økt robotisering og automatisering.

Ved å renovere et bygg i stedet for å rive, og deretter bygge nytt reduseres klimagassutslippene betydelig. Når det skal tas effektive og riktige beslutninger om en eventuell renovering, er det av betydning å forstå byggets tilstand og økonomiske konsekvenser av forskjellige valg.

Kunstig intelligens kan bidra til å bedre brukeropplevelsen og redusere driftskostnader som er knyttet til strømforbruk og vedlikehold når bygningen tas i bruk. Ved å kombinere en digital tvilling, som speiler bygget, og nåværende og forventet bruk, med kunstig intelligens så kan man styre oppvarmingen. Da kan man velge mellom energikilder for å drive mest mulig effektivt.

- Viktig brikke i grønn og bærekraftig omstilling

- Utviklingen av kunstig intelligens (AI) innen sosiale medier og netthandel har vært stor, mens det er et stort uforløst potensial i operasjonell og industriell bruk. Her finnes det lite hyllevare for bruk av AI. SINTEF jobber derfor tett med kunder i næringsliv og offentlig sektor for å skape nye, gode løsninger, sier Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder ved SINTEF.

- Kunstig intelligens er en viktig brikke i grønn og bærekraftig omstilling, og er sentral når vi skal forme fremtidens arbeidsplasser. I SINTEF jobber vi med spennende og fremtidsrettet teknologi, og driver forskningen videre gjennom å løse praktiske problemer i alle bransjer. Avhengig av problemet du vil løse, kan vi bistå med smidige leveranser av programvare eller mer langsiktige forskningsprosjekter.

- Selv om bruken av kunstig intelligens i forskjellige bransjer vil ha noen særtrekk, kan ulike næringer også lære av hverandre. I SINTEF kombinerer vi vår kunnskap om behov og bruk i bransjen, med vår ekspertise på muliggjørende teknologi. Dette er nødvendig for å lykkes med kunstig intelligens, sier hun.

Trond Runar Hagen, forskningssjef og digetaliseringsdirektør ved SINTEF mener at i årene fremover vil digitalisering og den digitale transformasjonen endret måten vi tenker, reiser, handler og arbeider på.

Han skriver på SINTEF at hele forretningsmodeller vil forsvinne, nye vil oppstå.

- Vi ser allerede at teknologien bringer bedrifter og offentlige aktører nærmere kunden eller brukeren. Det bringer med seg krav om økt effektivitet, mer bærekraftige løsninger og gjennomsiktighet, påpeker han.