– Både Energikommisjon, LO og NHO kom rapporten «Kraftløftet» med konkrete tall og strategier for energiforsyningen i Norge mot 2030. Ifølge kommisjon ligger det mellom 15 og 20 TWh i potensial for energieffektivisering i bygningsmassen, herunder opp til 10 TWh bare med varmepumper. I tillegg anslås et potensial på omtrent 10 TWh fra solkraft, hvorav omtrent 6 TWh kan settes på bygg. Tallene ligger tydelig og klart på bordet. Omstillingen i byggenæringen må gå raskere og nå er det på tide å handle. At Enova gir støtte både til kartleggingen og investeringen er et steg i riktig retning, sier Usman Dar, senior energi og miljørådgiver i Asplan Viak. Han har en PhD i energiforsyning fra FME ZEB og NTNU.
Asplan Viak er et av Norges største rådgivende ingeniør-, plan- og arkitektfirma med omtrent 1200 ansatte fordelt på 32 kontorer i hele landet.
 |
| Usman Dar, Senior energi og miljørådgiver i Asplan Viak. Han har en PhD i energiforsyning fra FME ZEB og NTNU. |
Må se på helheten
Han mener Enova sin nye støtteordning gir eiendomsbesittere bedre muligheter til å satse på langsiktig energioppgradering.
– Investeringer i energieffektivisering gir ikke bare reduserte energikostnader på kort sikt, spesielt med tanke på økende strømpriser, men styrker også eiendommens bærekraftprofil på lang sikt. Det er derfor gode tider for å satse langsiktig på energieffektivisering, men for å gjøre det trenger man gode samarbeidspartnere.
Han forteller at energieffektivisering av bygg lenge har vært et satsningsområde for Asplan Viak.
– For oss er det viktig å bygge langsiktig samarbeid med kundene for å bidra til gode beslutningsprosesser og at kunden oppnår forventede resultater. Asplan Viak sitter med kompetanse som kan bidra til både søknadsprosess hos ENOVA, tiltaksanalyser og gjennomføringen av energieffektiviseringen.
– I eksisterende bygg er det viktig å skille mellom systemer som fungerer bra, de som krever nødvendig vedlikehold og de som trenger oppgradering. Vi er også opptatt av å finne løsninger som kan snakke sammen med resten av bygget. Dette er noe vi har fokus på hele veien fra kartlegging til gjennomføring for å sikre at forventet resultater kan oppnås, sier han.
Økt lønnsomhet
Dar forteller at økte strømpriser har gjort varmepumper, biokjeler, nærvarmeanlegg og solfangere mer lønnsomme, men at støtte fra Enova fortsatt er avgjørende.
Saken fortsetter under bildet:
– Energieffektivisering har lenge blitt ansett som ulønnsomt på grunn av lave strømpriser i Norge. Dette har snudd med økte strømpriser både i Europa og her hjemme. Men selv om høye strømpriser har forbedret lønnsomhet på energieffektiviseringstiltak, har tilgangen på kapital vært en utfordring.
– Høyere strømpriser har bedret lønnsomhet på investeringene, men støtte fra Enova er fortsatt en utløsende faktor, sier han.
Må gripe mulighetene
Han peker på at eiendomsbesittere kan få 180 MNOK i 2024 til programmer for energieffektivisering.
– Dette er antakelig nok til å støtte energieffektiviseringsmål på nærmere 0,3 - 0,5 TWh basert på ENOVA sin statistikk fra «Beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg 2012-2022». Min klare anbefaling til eiendomsbesittere og eiendomsbransjen er å bruke erfaringene fra de første Enova-prosjektene for å bygge kompetanse, samarbeidsmåter og forretningsmodeller som bidrar til å frigjøre potensialet for energieffektivisering i den store bygningsmassen.
– Nå har vi tilgang på midlene som skal til for å akselerere denne omstillingen. Dette er en mulighet vi ikke kan la gå fra oss, avslutter Dar.
Enova har som mål å tilby økonomisk støtte frem til et produkt står på egne ben i markedet. Støtteprogrammet skal avvikles sommeren 2027, og støttesatsene skal nedjusteres 2 ganger i året. Første nedjustering skjer 25. september 2024.
