- Ville vært vanskelig å gjennomføre i en tradisjonell prosjektmodell

– Et prosjekt som dette ville vært vanskelig å gjennomføre i en mer tradisjonell prosjektmodell. ECDE var tydelige på at prosjektet måtte kartlegge alle muligheter og behov gjennom sin metodikk for bærekraftig utvikling. Først når prosjektets hovedretning var klarlagt, ble tekniske fag koblet på og inkludert i samspillet. Uten en samspillmodell med full tillitt og åpenhet mellom aktørene ville et så komplekst prosjekt, både med tanke på det tekniske og gjennomføringen, hatt flere diskusjoner rundt håndtering av risiko og økonomi, sier Marius Rønneberg Aurstad, teknisk leder i Veidekke Norge.

– Samtidig vet vi at bygg fra femti- og sekstallet ofte har skjulte løsninger fra tidligere ombygginger, Med en samspillsmodell vektlegger man prosjektets beste og det å finne gode løsninger, fremfor å plassere ansvaret for utfordringene. En annen klar suksessfaktor i samspillet har vært den tette dialogen med ECDE sin prosjektleder, Marit Sve. Hun har vært tett påkoblet gjennom hele prosjektet og har i lengre perioder delt kontorfasiliteter med resten av prosjektet. Dette har gitt en tett og god dialog rundt små og store utfordringer som har dukket opp, samt bidratt sterkt til en god dialog på tvers av firma og roller i prosjektet, sier han.
 

Aurstad forteller at valg av tekniske løsninger har oppstått i samspillet mellom ECDE sin driftsekspertise, Veidekkes tekniske kompetanse og GK sin kompetanse som totalteknisk entreprenør. 

– Vi har jobbet mye med drifts- og energieffektive løsninger og bærekraft både innen energi og økonomi. Her har vi varmeproduksjon fra reversibel varmepumpe på propan og fjernvarme som spisslast, komfortkjøling levert av reversibel varmepumpe og propan kjølemaskin, prosesskjøling av kjøle- og fryserom for restaurant levert av CO2-kjølemaskiner, romklimatisering via ventilasjon, Lindinvent romkontroll og solceller på taket. ITB-ansvaret og overordnet ansvar for alle tekniske fag og løsninger har ligget hos oss meg.

– Et av de viktigste grepene i prosjektet var å fjerne eksisterende tekniske installasjoner på tak og flytte disse ned i nye tekniske rom i kjeller. På denne måten ble taket frigjort til et offentlig tilgjengelig uteområde med en restaurant i etasjen under. På den måten åpnes et av de høyeste takene i Trondheim sentrum opp for byens befolkning, sier han.

Aurstad forteller at de store grepene i den tekniske infrastrukturen medførte flere utfordringer.

– En utfordring har vært å etablere nye føringsveier, spesielt for rør og ventilasjon. Oppvarming og kjøling via ventilasjon gir luftmengder som krever mye plass, og mye plass til tekniske installasjoner går ut over areal som kan leies ut. Vi måtte også benytte eksisterende rømningstrapp som avtrekkskanal samtidig som trappefunksjon ble opprettholdt.

– Samtidig har det vært full drift i butikkene i første etasje gjennom hele byggeperioden. Det krevde mye planlegging å opprettholde tilgang på nettverk, strøm og tappevann. Betongsaging for å etablere nye føringsveier er også lite kompatibelt med gode kundeopplevelser og tidsrommet for støyende arbeider måtte begrenses. 

Han forteller at de opprinnelige byggetrinnene fra femti- og sekstitallet hadde langt lavere etasjehøyder enn dagens standard. 

– Det ble brukt mye tid på å finne gode løsninger for føringsveier i etasjene og samtidig opprettholde god takhøyde. Takhøyde i kjeller begrenset mulig størrelse og luftmengde på ventilasjonsaggregatene, og høyde på roterende gjenvinner ble et dimensjonerende kriterium. Takhøyden begrenset også føringsveiene fra ventilasjonsaggregater til sjakter med tanke på lav SFP.

– Kartleggingen av eksisterende installasjoner, som i stor grad var innstøpt, var krevende. Mye tid gikk med til å finne ut av hvordan eksisterende el-, ikt- og røranlegg var oppbygd slik at dette kunne demonteres uten at det gikk ut over butikkene i drift. Det hjalp ikke med svært varierende kvalitet på dokumentasjon av eksisterende installasjoner.

Han mener det mest innovative i prosjektet har vært samspillet med ECDE for å rehabilitere en gammel bygård samtidig som deler av bygget var i bruk. 

– Jeg mener det å rehabilitere et bygg som er i bruk er innovativt i seg selv. Bruken av ECDE sin metode for bærekraftig utvikling var også ny for alle involverte og gav mye læring. I tillegg har det vært jobbet aktivt med ombruk for å oppfylle kravene fra Futurebuilt. Veidekke har i den forbindelse laget en egen modell for å måle og synliggjøre graden av ombrukte og ombrukbare komponenter, sier Aurstad.

Marit Sve, prosjektleder og teknisk forvalter i ECDE forteller om et spennende og lærerikt prosjekt.

– Det har vært spennende, utfordrende og veldig lærerikt å jobbe som byggherres prosjektleder i et så ambisiøst prosjekt. Her har vi blant annet jobbet mye med å finne gode løsninger sammen og underveis i prosjektet.

– Det er litt tidlig å konkludere med erfaringene på tekniske valg, men så langt der det ut til å fungere veldig godt i kontorarealene. Nå jobbes det med tuning av anlegget i restauranten som åpnet 24.mars. I dette arealet er også inneklimaet mer komplekst med de funksjonene som skal ivaretas. 

– Vi er nå godt i gang med prøvedrift og finjustering av tekniske anlegg, da spesielt opp mot leietakerne som er kommet på plass i bygget, avslutter Sve.