Der fikk hun høre hvilke muligheter byggebransjen kan tilby for å oppfylle de nye energimålene i bygg, samt behovet for en ny fagutdanning innen ventilasjonsteknikk.
Under møtet fikk Skogen Lund en gjennomgang av de tekniske mulighetene som byggebransjen har å tilby i dag, og som med dagens teknologi er fullt gjennomførbart.
Til stede på Haugen Grendeskole, som totalrenoveres for å tilfredsstille dagens krav til læremiljø og inneklima, var representanter fra Undervisningsbygg – oppdragsgiver, GK Inneklima, Asker Entreprenør, og VKE.
Konsernsjef i GK-gruppen, Jon Valen-Senstad åpnet seansen med å poengtere at skal det grønne skiftet i Norge gjennomføres i henhold til målsetningene, krever det at byggebransjen gjør sin del av jobben.
– Skal det skje må vi legge til rette for at det er god økonomi. Vi må tenke blått, hvis vi skal få til det grønne skiftet, og vi har allerede oppskriften for hvordan byggebransjen kan spare 10TWh. Teknologien er tilgjengelig i dag.
Rehabilitering av bygg til å bli mer energieffektive har erfaringsmessig et enormt potensiale, påpekte konsernsjef i GK Gruppen, Jon Valen-Sendstad, som oppfordret NHO til å bidra med å sette fokus på byggebransjens muligheter. Byggebransjen er en betydelig industri som står klar til å bidra til det grønne skiftet gjennom å bygge nye energieffektive bygg, og særlig å rehabilitere til både bedre inneklima og høyere energistandard i eksisterende bygningsmasse.
– Undervisningsbygg og Statsbygg, ved siden av Bærum kommune er gode forbilder i så måte, de har både fokus på både forvaltning og energisparing, og har meldt sine behov til byggebransjen og gitt oss utfordringene. Vi håper flere kommuner og etater ser hva disse har klart å få til, uttalte Valen-Sendstad, som kunne vise til at EPC kontrakter ofte resulterte i reduksjoner i energibruk mellom 30 og 40 %.
– Byggebransjen har store forretningsmuligheter i det grønne skiftet, vi står klare til å gjøre jobben. NHO har kompetanse og mulighet til å være med å skyve dette framover i riktig retning, påpekte Valen-Sendstad.
Et område med stort potensiale for energisparing er bedre drift og vedlikehold av byggene. Her har det i mange år vært etterlyst en fagutdanning tilpasset moderne teknikk og energikunnskap.
-Vi er klare til å gå igang og venter utålmodig på at Kirke og Utdanningsdirektoratet skal gjøre jobben ferdig. Hele bransjen har lagt til rette for å komme i gang med en ny fagutdanning innen ventilasjon og energi. Vi har skole, fagplan og alt klappet og klart for et prøveår. Vi er nå i en kritisk fase, og det hadde virkelig vært fint å komme i gang allerede til høsten, sa Steinar Holm, styreleder i VKE.
Holm pekte på at det har vært et stort faglig hull som man nå håper skal kunne fylles med kompetente teknikere.
-Vi har et etterslep på minst 2000 fagfolk. Det nye ventilasjonsfaget skal gi best mulig inneklima med lavest mulig energibruk, det skal undervises i systemene, påpekte Holm.
Utdanningen vil være en to- årig yrkesutdanning som starter med elektro og går videre på ventilasjonsteknikk og videre to års læretid.
– Etter å ha kjempet for å redde kuldefaget har vi sett et rekordantall søkere til et beslektet fag med stor nasjonal betydning. Det er viktig at det offentlige nå kommer bransjen i møte med tilrettelegging slik at vi kan få dette til, det er et stort behov for nøkkelpersonell som kan bidra til det grønne skiftet gjennom energisparing og godt inneklima, sa Holm.
Imponerende prosjekt
Haugen Skole er både et prosjekt av antikvarisk betydning og en skarp øvelse i å skape godt inneklima med moderne energiløsninger. Prosjektet startet egentlig som en rehabilitering av energi- og ventilasjonsanlegget, men har munnet ut i en total rehabilitering.
Haugen restaureres rent arkitektonisk tilbake til 70-tallet, mens den både energi- og klimateknisk ledes inn i framtiden. Den vil få høyeste energistandard med energibrønner og balansert ventilasjon, med moderne behovsstyring av inneklima etter behov.
– Det har vært en utfordring å bygge energianlegget inn i skolen uten å la det gå ut over interiøret. Blant annet er ventilasjonskanaler gravet ned i bakken, for ikke å ta ut takhøyden, på syttitallet tok ikke ventilasjonsanleggene så mye plass, forklarte prosjektleder Lars Magnus Ballangrud ved GK Inneklima.