- Vi vil se at det kommer mer og mer samarbeid med IT-bransjen i tiden fremover. Det må til et tettere utveksling på en åpen plattform og via API-er, sier seksjonssjef Energiservice Jon Olav Østebøvik hos Laugstol AS i Porsgrunn. Han forteller at de samler inn data, styrer og regulerer og via API dele informasjon med andre overliggende systemer, slike som EOS, FDV-systemer osv.
- Det gjelder å anvende det beste fra alle systemer, ha en åpen dataflyt via API (application programming interface) i et bygg eller organisasjon. Det kan for eksempel være innen en kommune eller hos en stor byggeier osv, sier han.
Han legger til at det ville vært bra for både bransjen og kunden om det hadde vært en standard for toppsystemer, noe som vil medføre at kunden ikke blir låst til én leverandør. Markedet ville bli mer åpent og flere leverandører ville kunne gi pris på det samme prosjektet, og det ville være lettere å sammenligne pris opp mot leveranse, mener han.
Han forteller at Laugstol opplever ofte at det ikke er tett koordinering mellom tekniske rådgivere. Dette er uavhengig av om samme firma har alle fagene eller ikke.
- Her er det ingen forskjell mellom private aktører og det offentlige på dette området, bemerker han.
- Skill ut bygningsautomatisering som egen entreprise
- I kontraheringen av anbudskonkurranser er ikke ITB/bygningsautomatisering en egen kontrakt/UE, men ligger under andre fagområder. Vil en egen kontrakt, slik som VVS og elektro, også for ITB/bygningsautomatisering forenkle prosjekteringen hvis det blir standardisert?
- Vi mener helt klart at å skille ut bygningsautomatisering som egen entreprise vil øke fokuset og kvaliteten på prosjekteringen og samspillet mellom de tekniske fagene. Ikke bare i prosjekteringsfasen, men også under utførelsen av prosjektet, foreslår han.
Østebøvik forteller at Laugstol har mange interessante prosjekter foran seg. Han nevner at Sandefjord kommune skal oppgradere alle sine SD-anlegg til siste versjon og nye skjermbilder, samt legge alle over på Laugstols nettportal, det vil si skyløsning.
- Dette er en stor og spennende jobb som vil gjøre hverdagen til driftere i Sandefjord enklere og mer effektiv, fastlår han.
Han trekker også frem utskifting av SD-anlegg og automatikk på Politihøgskolen, på Majorstua i Oslo. Dette er nå i sluttfasen. Videre er det en jobb å gjøre med utskifting av SD-anlegget og automatikk på Norges Musikkhøgskole, beliggende rett ved Politihøgskolen. Dette skal starte opp ganske snart.
Rammeavtale med Statsbygg
- Vi har også fått en rammeavtale med Statsbygg i Region Sør, en avtale som er estimert til kroner 75 000 000,- fordelt på tre leverandører over fire år. Denne er vi svært stolt over å ha fått, og gleder oss til et tett samarbeid med Statsbygg fremover, fremholder han.
Østebøvik er opptatt av at et prosjekt skal kvalitetssikres allerede før det bygges. Han sier at når Laugstol får et prosjekt, går prosjektleder og salgsingeniør igjennom alle detaljer, og melder tilbake til prosjektet hva som eventuelt bør gjøres annerledes.
- Vi opplever ganske ofte at det prosjekteres løsninger som ikke kan leveres, fordi det ikke finnes på markedet, eller som vi mener ikke er optimale. Dette skyldes nok ofte at konsulentene kun er med i prosjekteringsfasen, og ikke får følge hele prosjektet fra start til slutt. De får da ikke tilbakemeldinger på om løsningene de beskriver er gjennomførbare eller optimale.
Han påpeker også behovet for tidlig involvering av alle tekniske fag, og gjentar at oppdraget med SD-anlegg/bygningsautomatisering blir skilt ut som egen entreprise.
Ansvaret for prøvedriften
- Hvor ligger ansvaret for prøvedrift av nybygget?
- Vi mener at det er leverandør av SD-anlegget som bør håndtere prøvedriften av nybygg i tett samarbeid med de som skal drifte dette i etterkant. Dette fordi det er leverandør av SD-anlegget som ser hele bygget under ett og kan alle de tekniske fagene. Vi er ikke partiske i forhold til elektro, rør eller ventilasjon, derfor mener vi at dette bør gjøres i tett samarbeid med de som skal drifte bygget i etterkant.
- Og det betyr at byggdrifterne vil få en god og lang opplæring i bruk og tankemåte, samt at de vet hvordan bruken av bygget skal være, legger han til.
Jon Olav Østebøvik tydeliggjør at bransjen må bli mer synlig for å øke rekrutteringen.
- Vi må få frem hvor spennende og utfordrende det kan være å jobbe med bygningsautomatisering. Vi som bransje må gjøre faget vårt spennende, også utad sier han.
- Når vi rekrutterer her i Laugstol, så ser vi alltid etter personer med fagbrev. Enten elektriker eller automatiker, og da er det viktig at de har praktisk forståelse. I tillegg bør de ha fagskole eller bachelorgrad. Vi ser at i anbudsprosesser stilles det oftere og oftere krav til bachelorgrad i tillegg til praktisk erfaring, sier Østebøvik til slutt.
