-ITB og tverrfaglighet i prosjektering, prosjektgjennomføring og prosjektstyring er nøkkelen til vellykkede prosjekter sier hun og innrømmer at hun er sterkt opptatt av temaet. Foss har mange tanker rundt hvordan riktig bruk av ITB kan revolusjonere byggebransjen og spesielt minimere driftskostnader i dagens høyteknologiske bygg.

-ITB, sier hun og henviser til NS 3935,– hvor rollen til en person som koordinerer tekniske grensesnitt beskrives. En ITB-koordinator er en rolle som bør delta i et prosjekt i alle faser. Personen bør være en premissgiver i skisse/forprosjektstadium, en teknisk prosjekteringsleder i prosjekteringsfasen og en teknisk prosjektleder/byggeleder/koordinator, fastslår hun.

Hun mener at i et optimalt prosjekt vet alle entreprisene hva de skal levere og hvordan deres leveranse skal kommunisere med andre. De vet også NÅR grensesnittet skal på plass og når og hvordan det skal testes.

-Det er fortsatt mange som ikke vet hva ITB betyr, selv blant folk med mange års erfaring i bransjen, fortsetter Foss, med noe fortvilelse.

-I byggebransjen er det mange uten særlig teknisk kompetanse og som ikke helt forstår hva som ligger i de tekniske utfordringene vi nå møter. Det er viktig at disse blir opplyst og forstår hva dette handler om. Mange i viktige posisjoner er nødt til å forstå kompleksiteten i bygget for at prosjektet skal bli vellykket, sier Foss.

- Mye av utfordringene ved ITB ligger i valg av kommunikasjonsprotokoller, men det hjelper ikke å snakke om KNX, BACnet, LON osv - det blir gresk for mange. For enkelt å forklare hva problemene ofte bunner i, sammenligner jeg kommunikasjonsprotokoller og gatewayer med språk og google translate. Hvis de tekniske anleggene snakker ulike språk og vi må oversette mange ganger mister vi verdifull informasjon. Bare prøv å kjøre en tekst noen runder i google translate, verdens mest kjente gataway, og se hva som skjer. Det er faktisk ikke så langt fra virkeligheten i et moderne byggeprosjekt.

-Mangel på tverrfaglig kompetanse gjelder i alle ledd. Innkjøp, byggherrer, rådgivere, entreprenører osv. Hvor mye diskuteres integrasjon og automasjon i prosjekteringsmøter? Er den tverrfaglige kontrollen egentlig noe annet enn kollisjonskontroll? Jeg har vært med i mange prosjekteringsmøter; det vies lite eller ingen tid til kommunikasjonsgrensesnitt.

Hun mener at på grunn av mangel på kompetanse kommer planleggingen av de tekniske anleggene i gang altfor sent. Arkitekten har bestemt gardinfarge og møblering lenge før noen begynner å tenke på hvilket språk bygget skal snakke.

-ITB og automasjon blir ofte en salderingspost. Det er en leveranse ingen helt skjønner seg på, bortsett fra at den koster penger og ofte blir problematisk i idriftsettelsesfasen. Det er egentlig veldig rart at så få går inn for å gjøre noe med problemet når det skjer hver eneste gang. Hvor ofte fungerer bygg 100 prosent ved overtagelse?

-Jeg tror ikke byggherrer tar innover seg hva det faktisk koster at bygget ikke fungerer optimalt. Hva er kostnaden ved å investere litt mer i en ITB-rolle og et bedre SD-anlegg, som faktisk kun utgjør 1-2 prosent av den totale byggekostnaden, mot hva det koster med en bygg som ikke virker? Hva koster det av timer til ”brannslukking” mot slutten av prosjektet for å rekke overtagelse?  Hva koster det driftspersonellet å rydde opp i et anlegg som ikke virker?

-Så kommer kostnader i forbindelse med energiforbruk. En ting at du har bestilt et passivhus, men har du fått det?

-Jeg tror det står på både varme og kjølepådrag i 80 prosent av alle bygg i Norge. Ren gjetning fra min side, men vet at det skjer, og det er helt krise. Og hva med indirekte kostnader som at inneklima ikke er optimalt? Et kontorbygg er faktisk en produksjonsbedrift. Hva koster det at ansatte ikke presterer optimalt?

-Og hva med helseproblemer, sykemeldinger og skolebarn. Man kan dra den langt, men det viktigste er å se den faktiske konsekvensen av å spare noen prosent i investeringsfasen. Et byggs investeringskostnader utgjør kun 20 prosent mot 80 prosent i driftskostnader i løpet av byggets levetid.

Kanskje automatisering og grensesnitt mellom tekniske fag blir litt mer interessant når man tar innover seg kostnadskonsekvensene? Dessverre er det veldig sjelden at de som bygger faktisk kommer til å drifte bygget. Dette er et stort problem som gjør at investeringskostnadene blir primære, drift sekundære.

-En annen utfordring er det eksploderte entreprisebildet. SD/automasjonsleveransen legges ofte under ventilasjonsleverandøren. Hvorfor det? Det fungerte muligens fint i gårsdagens bygg hvor vi ikke hadde i nærheten av dagenes kompleksitetsnivå. Men SD/automasjonsleverandør har grensesnitt mot omtrent alle de andre leverandørene nå. Hva er da logikken i å legge dem som underleverandør av en underleverandør?

-Vi skal integrere sanitæranlegg, varmeanlegg, kjøleanlegg, ventilasjon, gasslukkesystemer, sprinkleranlegg, reservekraftanlegg, vannbehandlingsanlegg, inneklima, lysstyring, nød og ledelys, solavskjerming, røykluker, heiser, lavspentforskyning, energimåling, energiovervåking, solvarme/celler, brannsentral, el.varme, smøsmelteanlegg, sluk, værstasjon, innbrudd og adgangskontrollanlegg, ITV,  talevarsling, video/AV-utstyr, osv.  Hvordan sikrer vi at alle disse systemene er mulig å integrere og hvordan planlegge gjennomføringen av integrasjonen?

-Det er helt klart at automatikkentreprisen må sidestilles med de andre entreprisene, og at det er behov for en ITB-funksjon i prosjektet, sier Ingebjørg Foss, fagansvarlig for systemintegrasjon hos Siemens Building Technologies til slutt.