- Nøkkelen til et smidig prosjekt er trykk på tekniske leveranser

- NS6450 blir i større og større grad benyttet, da denne tar for seg viktige punkter i sluttfasen. Den definerer en tydelig start av selve igangkjøringsfasen, og gir nok tid. Uten denne blir overleveringsdato og testdato ofte satt til samme dag. Standarden stiller også krav om at det gjennomføres flere tverrfaglige tester i sluttfasen og sikrer kvaliteten og sikkerheten til bygget, sier Sebastian Klüwer hos Ingenia. Han fastslår at uten disse testene kan det forekomme skjulte mangler som kanskje bare oppdages ved et scenario som brann eller rømning. - Byggebransjen har mye å lære av IT-bransjen, spesielt med tanke på hvordan de tilpasser seg brukermønstre. Byggebransjen liker å utvikle grensesnitt for PC-er og desktop, selv om brukere i stadig større grad forholder seg til nettbrett og mobil. Med analyseverktøyene som utvikles i IT-bransjen, kan vi også tenke nytt om hvordan vi drifter bygg i dag. Ved å analysere bygg med digitale verktøy og la bygget selv forstå brukermønstre, kan dette avlaste driftspersonellet, sier han. - Hva med en standard for grensesnitt på toppsystemer? - En standard kravspesifikasjon tror jeg blir vanskelig, fordi grensesnitt på toppsystemer er svært brukertilpasset. Ulike brukere har naturlig nok ulike ønsker. Her kan man tenke seg at dette kan deles i to, altså software og grafisk. Software har vi standarder for i dag, og den vanligste per nå er BACnet, men det er flere standarder som benyttes i dag. En standard på grafiske presentasjon er nok ikke formålstjenlig på grunn av brukerønsker. Derimot kan en felles veileder som den UBF – Undervisningsbygg Oslo KF – har, dekke mye under dette feltet. Klüwer understreker at ofte vet ikke bruker nok om prosessen rundt denne anskaffelsen, og kan derfor bli litt overkjørt av leverandør med flotte løsninger.

Komplekse grenesnitt

- Nøkkelen til et smidig prosjekt er trykk på tekniske leveranser. Disse har komplekse grensesnitt mellom hverandre, for at leverandørene skal skjønne hva som faktisk skal leveres og hvordan alt skal knyttes sammen. Det kan være essensielt å gjennomføre regelmessige ITB-møter med fokus på grensesnittavklaringer, mener Sebastian Klüwer. Han mener også at det er viktig med en engasjert ITB-koordinator som faktisk tar den ekstra telefonen, uavhengig av hvem det gjelder. For eksempel, sier han, trenger underentreprenør ofte hjelp til å stille de korrekte spørsmålene. I prosjektene som har denne koordinatoren, blir det mindre spørsmål fra start til slutt, samt at teknisk entreprenør og byggherre får en ressurs som tar ansvar og leder sluttfasen, og er ansvarlig for de felles tekniske testene. - Her er det viktig å lytte til utførende med erfaring. Rådgivere evner å finne gode løsninger, men fra tid til annen må løsninger korrigeres noe, slik at teori og praksis samsvarer. Det er ITB sitt ansvar å se disse aspektene og ta det opp med utførende. På den måten får man en god, kvalitetssikret løsning som både er byggbar og fornuftig for kunden, sier han. Og fortsetter; - ITB-koordinatoren kan være et bindeledd mellom prosjekterende og utførende, og dermed være et ekstra ledd for kvalitetssikring, i tillegg til rutiner som aktørene har i utgangspunktet.

- Ser ofte at det glipper

- Uten en dedikert ressurs som ivaretar koordinering, ser vi ofte at dette glipper. «Det har jo gått fint før uten en koordinator, så hvorfor trenger vi dette nå» er dessverre en påstand vi hører fra tid til annen, både i det private og i det offentlige. I offentlige prosjekt kan det være satt av flere dedikerte hjelperessurser, men med varierende utfall. Vi opplever, enten det er privat eller offentlig prosjekt, at en dedikert ITB-ressurs snur oppfatningen til de som var skeptiske i utgangspunktet. - Ofte blir ITB og bygningsautomatisering lagt i samme bolk. Dette er to forskjellige fagområder, og nettopp denne sammenblandingen fører lett til krøll. Han sier at ITB blir oftere og oftere skilt ut som egen ressurs i offentlige konkurranser og dermed tatt med i prosjektene. Kundene, uavhengig av hvilken prosjektfase de sitter i, innser nytten av en ITB-koordinator i prosjektet. Det blir færre glipper, og mangler blir tatt tak i tidligere enn uten en ITB-ressurs.

Teknisk ressurs som tar ansvar for sluttfasen

- Entreprenør får også en teknisk ressurs som tar ansvar for sluttfasen, slik at de kan fokusere på det bygningsmessige og stole på at det tekniske blir ivaretatt. I det private markedet, blir ITB sett på som en utgiftspost, og vi blir først kontaktet når ting har skjært seg, sier Klüwer, og forteller at Ingenia jobber aktivt for å snu om på dette, fordi behovet ofte er stort i private prosjekter. - Private aktører er nok noe mindre vant med prosjektstyring enn det større offentlige aktører er. Dette kan ofte medføre at behovet for ITB fremstår flyktig, og først melder seg senere. Vi kan jo lure på om bransjen har gjort nok for å forstå og utnytte ITB-rollen? Klüwer er opptatt av at RIAUT må etableres på lik linje som RIE og RIV etc. Han tydeliggjør at automasjon er et fag som er langt mer omfattende enn det var for bare noen få år siden. - Disse rådgiverne bør bli løftet opp til samme nivå som elektro og ventilasjon, for at prosjektet skal ha tilfredsstillende kontroll på alle automasjonsleveranser. I dagens bransje kommer automasjonsleverandør ofte under underentreprenør, i en slags understilt rolle. Andre fags rådgivere må da ofte stå til disposisjon for prosjektering av automasjon. - Dersom automasjon som et fag skal bli tatt mer seriøst, mener jeg at de i større grad må tegne og prosjektere selv. Dette kan gjøres ved at de tilknytter seg en egen RIAUT, som vil bistå med prosjektering, tegning etc. – slik som for andre fag.

Prøvedriften

- Hvem bør håndtere prøvedrift av nybygget? - En prøvedrift burde håndteres i felleskap av utførende og byggherren, da det er i alles interesse at bygget oppfører seg som prosjektert. En teknisk ressurs som ITB kan være avgjørende her, for å avklare og luke ut potensielle feil eller mangler som kan dukke opp. - Er det et prosjekt eller et produkt du ser frem til å jobbe mer med i tiden fremover? - Det er mange prosjekter og produkter vi i Ingenia ser frem til å jobbe med fremover. Duppeditter i bygg blir stadig smartere, noe som resulterer i et større behov for en teknisk ressurs i prosjektene. - IT-bransjen og programmeringsgrensesnitter (API) er i stormende fremmarsj, men så kan man jo lure på hvordan dette går overens med dagens måte å bygge på. Flere aktører begynner å bli tydelig bevisste på hva de ønsker i sine bygg, og hvilken økonomisk gevinst dette kan gi dem. Dette kan igjen åpne helt nye markeder, og følgelig prosjekter av en natur som vi ikke er kjent med ennå. - Vi i Ingenia ser lyst på fremtiden, og tror ITB-rollen er i endring for å kunne dekke behov og kompetanse som kreves. Det er mange spennende aspekter på vei inn og det blir en stor jobb som gjøres for å utvikle standarder etc. fordi faget kommer sterkere og sterkere.  Jeg tror det er like vanlig å lete etter en RIAUT og ITB-koordinator om 5-10 år, som det i dag er å velge ut RIV og RIE når prosjektene skal starte, avslutter Sebastian Klüwer.