Klimaminister Vidar Helgesen vil gjerne ha vannbårne oppvarmingsløsninger for å avlaste kraftnettet i den storstilte elektrifiseringen Norge står foran. Det kan gi milliardbesparelser. Men regjeringen hans legger opp til det motsatte.
Direkte bruk av elektrisitet til å varme opp husene er ikke alltid den smarteste løsningen, sa Helgesen da han innledet på arrangementet Grønn varme i grønne områder på Arendalsuka.
Det er vi mange som er enig i. Det er nå en gang slik i Norge at det blir kalt vinterstid og når alle skrur på sin elektriske oppvarming på likt går effektbehovet i byer og tettsteder taket. Vi mangler ikke fornybar energi, men utfordringen er isteden om vi har tilgang til den når vi trenger den. I takt med elektrifiseringen av transport og industri blir det stadig mindre plass i kraftnettet i de periode alle skal ha.
Blant annet derfor er det nå planer om å bruke 140 milliarder kroner på å forsterke kraftnettet fram mot 2025. Dette er penger du og jeg må betale over nettleia. Men det er skrekkelig dårlig samfunnsøkonomi å dimensjonere nettet for et effektbehov som bare inntreffer noen tørre, kalde uker hver vinter. Dessuten inntreffer disse effekttoppene gjerne i de periodene Norge i størst grad er avhengig av å importere strøm fra våre naboland, hvor fortsatt fossilkraft eller atomkraft må til for å dekke behovet.
Det er derfor ikke rart at en minister som er opptatt av utslippskutt heier fram bruk av lokal gjenvunnet spillvarme fra industri eller avfall, omgivelsesvarme foredlet gjennom varmepumper eller bioenergi basert på det som ellers ville råtne i skogen. Alt dette kan avlaste kraftnettet og holde nettkostnadene nede - og samtidig gjøre kraftnettet grønnere.
Rarere er det at den samme ministeren er del av en regjering som har gjort det langt vanskeligere å få brukt denne grønne varmen i nye bygg.
I en endring av energikravene i byggteknisk forskrift, og slik den er tolket i den medfølgende veilederen, har kommunalminister Jan Tore Sanner vannet ut tidligere krav til vannbåren oppvarming i nye og rehabiliterte bygninger. For bygninger under 1000 kvm er det nå ingen krav, mens bare 60 prosent av oppvarmingsbehovet i store bygg behøver å dekkes med energifleksible løsninger.
Samtidig har Sanner fjernet en paragraf i forskriften som lot lokale folkevalgte bestemme at bygg må utstyres med 100 prosent energifleksible løsninger i områder med fjernvarme. Det betyr at nasjonale byggeregler nå overkjører kommunale regler om å utnytte lokal varme istedenfor elektrisitet. Stortinget har bedt regjeringen endre dette, men ingenting er skjedd.
Summen av endringen er at unødvendig mye nytt oppvarmingsbehov blir låst til kraftnettet framover, noe som bidrar til å øke behovet for nettinvesteringer og økt nettleie for deg og meg.
Lokal fjernvarme kan avlaste kraftnettet og holde nettkostnadene nede - og samtidig gjøre kraftnettet grønnere, skriver kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme (Foto: Øystein Andreas Bjerke)
