Han er faglig ansvarlig for KNX i selskapet, og mener at både ved nybygging og rehabilitering bør det installeres et styringssystem, for eksempel KNX. Dette vil da styre alt på romnivå i bygget. Noen store bedrifter har sine egne systemer som kun fungerer innenfor deres bygningsmasse, mens KNX er en åpen standard, og er i flere tiår blitt installert i forretningsbygg verden over.
Toyer påpeker at alt handler om minst mulig bruk av energi og full kontroll på alt som skjer rundt i bygget av lys, ventilasjon, varme og kjøling og solavskjerming.
- Nå ser vi en klar trend at du skal kunne hente ut mest mulig data, bemerker han. Og mener at eiendomsselskaper bør ha et fullt operativ smarbygg, med all den nyeste teknologi inkludert. Men selvfølgelig handler dette om å ta smarte valg basert på faktiske behov i bygget og installere kun det som er nødvendig.
Han mener at i energismarte bygninger oppnås en tilstand der bygningsdata, slik som temperaturer, trykk, strømforbruk, utstyrsstatus osv, er tilgjengelig for applikasjoner som kan bruke informasjonen for å optimalisere driften av bygningen. Applikasjoner i denne sammenheng er dataprogram som løser spesifikke oppgaver eller tjenester for brukeren.
- Kort sagt, jo mer data som er tilgjengelig, desto mer innsikt får du til å ta kvalifiserte valg for å oppnå forbedringer, påpeker han.
- Når data er tilgjengelig er bygningen smart. Dette er tidspunktet da mange applikasjoner kan begynne å gi verdi fra dataene de får inn. Du får tilgang til feilsøking og diagnostikk, kjent som FDD - Fault detection and diagnostics, energianalyse, dynamisk visning og maskinlæring gir mulighet for å få innsikt i driften av bygget. Dette er både energi og penger spart fordi automasjon gir energismarte bygg.
Leverandørene må kunne forstå applikasjonene
Data må leveres i et format som applikasjoner fra forskjellige leverandører kan forstå. Dette oppnås ved å bruke åpne protokoller. Smarte bygg krever at all bygningsoperasjonsdata er tilgjengelig ved bruk av en eller flere av disse protokollene, beskriver Malthe Winje i sine dokumenter.
- Du vil ofte trenge veiledning for å gjennomføre visjonen om et smart bygg. Gevinsten vil komme i form av kartlegging av hvor i bygningsmassen du har mest kostnader, og hva du kan tjene ved å justere parametere. Sannsynligvis kan du spare kostnader på daglig bruk uten å tape komfort, rett og slett få kontroll og bedre forutsigbarhet, siden du kan se forbruk i sann tid.
- Du vil også ha en bedre oversikt over kommende vedlikeholdsbehov og oppdateringer, legger han til.
- Det som er fint med KNX er at når du kjøper en KNX-komponent, så kommer det med et ferdig program som er testet på forhånd av KNX-organisasjonene og godkjent, sier han og bemerker at KNX er representert i over 190 land.
Han forteller at i flere land får du ikke lov å kalle det programmering ved installasjon av et KNX-anlegg. Grunnen er at du kjøper en komponent med et ferdig program, og det du gjør er å konfigurere. I og med at du ikke kan kalle det programmering, er det heller ikke beskyttet av åndsverksloven. Det vil si at byggherren eier programvaren og dermed rettighetene til den, som installatøren har konfigurert. For mange er dette viktig, for eksempel statlige aktører som da føler at de har kontroll på programmet sitt.
- Det fine meg KNX at du kan blande komponenter fra alle leverandører. Vi lager systemer, sørger for at RIE - rådgivende ingeniør elektro tegner det riktig, og vi snakker mye med den som er ITB-ansvarlig på et anlegg for å få alle involverte til å spille sammen, og dette er ofte en utfordring i prosjekter.
- KNX lever i mange år, som på Gardermoen!
- Du kan jo se at KNX-anlegg lever i mange år. Det første anlegget vi hadde var flyplassen på Gardermoen, ferdig i 1998, og dette anlegget fungerer den dag i dag. Bare utbytting av noen komponenter og utvidelser, sier Toyer.
I Norge er det mange aktører i KNX-markedet, store og små. Mange elektroinstallatører har installasjon av KNX som en tilleggstjeneste.
Malthe Winje er en typisk systemintegrator som leverer komponenter, programmerer og gjennomfører idriftsettelser.
- I et bygg får alle komponenter sitt merke på en tegning, elektrikeren får esker med komponenter, finner taggen på tegningen og setter den på riktig plass forklarer Toyer.
- For å få dette til å fungere skal du vite hva alle involverte gjør; du skal vite hva rørleggeren gjør, hva elektrikeren gjør, og ha en forståelse for hele byggeprosessen, presiserer Cato Skyrudshaugen Toyer til slutt.
- Hvordan er interessen og nysgjerrigheten for KNX?
- Interessen er stor. Jeg så det tydelig på vår årlige messe «Teknologidagen» der Eiendomsforvaltere, konsulenter og elektroinstallatører var representert på foredraget om KNX. Eiendomsforvaltere liker tanken om et system de kan leve med i mange år, enkelt utvide og at det finnes mange aktører som kan utføre service. Konsulenter liker den fleksible kablingen. Elektroinstallatører ser muligheten for å lære ett system og kunne kjøpe komponenter fra mange fabrikater. Noe som gjør at de alltid vil kunne tilby en god løsning, sier Cato Toyer til slutt.
.jpg)
