- Grensesnitt mot eksisterende automasjonsanlegg er mer krevende enn å gå løs på helt nye

Publisert 09. oktober 2019

Denne artikkelen er over 5 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Prosjektering av bygningsautomatisering er veldig viktig! Anologien ved å se på et bygg som et menneske, så er ITB/bygningsautomatisering hjernen og nervene til bygget. For at vi skal kunne ha optimal styring og drift av byggene våre, så er det viktig å legge til rette for all integrasjon mellom alle fag, herunder varme, ventilasjon, rør, lys etc. Dette er svært viktig å få tidlig inn i prosjektet, slik at alle grensesnitt blir ivaretatt, sier Dib Abdul-Hadi hos Statsbygg. Han er avdelingsdirektør ved Faglig ressurssenter Teknisk (FT), som først og fremst gir faglig bistand inn mot byggeprosjektene, men bidrar også inn i utviklingsprosjekter og forvaltning. Han påpeker at dette dreier seg blant annet om kostnadsestimering, behovsanalyse, utarbeidelse av konkurransegrunnlag, oppfølging og kontroll av prosjekteringsarbeidet og på byggeplass. Seksjonen FT er Statsbyggs fagmiljø innenfor tekniske installasjoner (VVS, elektro og Automasjon), og vi sørger for at tverrfagligheten mellom automasjon og de øvrige tekniske fagene blir ivaretatt i prosjektene. - Kompetansen innenfor bygningsautomatisering er noe vi har styrket i løpet av de siste to årene. Vi ser at byggene blir mer og mer tekniske, og samhandlingen mellom alle tekniske fag blir derfor mer og mer viktig med tanke på miljø og effektiv styring av byggene, sier han.

Nærmere 900 ansatte

Statsbygg er en statlig forvaltningsbedrift under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har som oppgave å sette i verk regjeringens bygge- og eiendomspolitikk. Statsbygg har i underkant av 900 ansatte og omlag halvparten av disse jobber innenfor eiendomsdrift og forvaltning. Faglig Ressurssenter er Statsbyggs avdeling for rådgivning innenfor arkitektur, bygg, VVS, elektro, bygningsøkonomi, jus og kulturminner. Ressursene er tilgjengelig for alle Statsbyggs avdelinger, og oppgaven er å legge til rette for gode og helhetlige beslutninger for prosjektleder og oppdragsgivere. - Hvor viktig er ITB/ bygningsautomatisering ved oppgradering av eksisterende bygg? - Forsåvidt enda viktigere enn nye bygg, da grensesnittet med det eksisterende automasjonsanlegget på bygget ofte er mer krevende enn å starte fra «scratch», slik man gjør med et nybygg. - Tilstanden på eksisterende bygninger er meget varierende. Det er flere variabler som det må tas hensyn til, eksempelvis tekniske standen av bygget, krav til vern, leietakers ønsker og behov m.m. Det kan være bygg med hele infrastrukturen på plass, men ofte med begrenset tilgang til de tekniske installasjonene kombinert med begrenset FDV-dokumentasjon. Dette gjør at man må vurdere hvilke løsninger det er fornuftig å ta i bruk, samt gjennomføre en kost/nytte-analyse i hvert enkelt tilfelle. Det kan være nødvendig å utarbeide et smart kompromiss mellom moderne løsninger og muligheter som er på plass i eksisterende bygg, og dette er da de største forventningene til ITB-rådgiveren.

Meld deg på ITBaktuelts ukentlige nyhetsbrev her Kontakt oss når du har noe aktuelt vi kan skrive om

Basisteam med fagekspertise som følger opp

- Hos oss er det alltid et basisteam med fagekspertise innenfor arkitektur, bygningsfysikk, VVS og elektro (både svak- og sterkstrøm) som følger opp prosjektene fra konseptfase til overlevering. Elektrorådgiveren i teamet ivaretar byggautomasjonsfagfeltet og sørger tett samarbeid mellom alle fag. I de tilfellene det er behov for ytterligere spesialkompetanse innenfor eksempelvis automasjon, sikkerhet, geoteknikk, akustikk m.m., så tildeles det ekspertise innenfor hvert fagfelt, forklarer han. Han forteller at Statsbygg samarbeider med GrønnByggAllianse (GBA) for å etablere et felles kursopplegg for driftsansatte. Bygningsautomatisering er en modul i denne kurspakken. De kursene som kjøres på hovedkontoret blir også kvalitetssikret av fagpersonene som sitter i seksjonen FT. - Vi har i tillegg regelmessig kontakt med automatikkleverandører for å få informasjon om ny teknologi og utfordringer som leverandørene opplever i våre prosjekter. - På samme måte som vi mennesker kan yte bedre ved å samhandle, vil vi fremover også ha behov for utveksling av informasjon mellom bygg, slik at vi kan få en merverdi ut av automasjonssystemene.

Bransjen trenger åpne protokoller og grensesnitt

- Bygningsautomatiseringsmarkedet er preget av proprietære systemer - systemene til de ulike leverandørene snakker derfor ikke alltid sammen på en god nok måte. Denne bransjen trenger derfor utvikling ved å bruke åpne protokoller og åpne grensesnitt for deling av data, det vil si mer API-rettet. Min hypotese er at dette vil kunne effektivisere leveransene av bygningsautomatisering, samt gi rom for mer innovasjon i markedet. - Noen spesielle utfordringer Statsbygg står ovenfor med sine mange bygg? - Statsbygg har i dag et flertall av toppsystemer for styringen av byggene sine, i overkant av 26 stykker. Vi ser at dette er en utfordring for våre driftsmedarbeidere, samt dele erfaringer mellom byggene. Vi jobber derfor med å få på plass en avtale for et felles toppsystem som vil styre alle byggene våre via ett grensesnitt. Dette vil være en såkalt SAAS-avtale (Software as a service). I tillegg til denne avtalen vil vi få på plass en rammeavtale på leveranse av automatikk og feltutstyr, svarer han om denne utfordringen Statsbygg har. Han presiserer at hva Statsbygg legger i ordet toppsystem; er et system som overvåker alle tekniske anlegg som er tilkoblet automatikken i et bygg og inkluderer bl.a. ventilasjon, varmeproduksjon, kjøling, romstyring, solavskjerming, energiforbruk mm. Toppsystemet gir også mulighet for fjernstyring. Toppsystemet består hovedsakelig av programvare (SW).

Oppfordringen

Men han har også en oppfordring til leverandørene, nemlig at det blir mer fleksibilitet og åpenhet innenfor utviklingen av automasjonssystemene og programvarene som brukes blant ulike leverandører. - Ved å redusere friksjonen for informasjonsutveksling mellom systemene (vist under) vil dette åpne opp for mer innovasjon i fremtiden. Vi ser at åpne kommunikasjonsprotokoller er på vei, men vi ønsker en raskere og mer transparent utvikling innenfor dette. - Vi må få brukt mulighetene som ligger i utveksling av data mellom bygg, og med eksterne aktører, for å ytterligere kunne automatisere analyse og styring, slik at brukerne av byggene får bedre inneklima, og samtidige sparer energi. Aktiv effekt- og laststyring ved økende energipriser er noe vi ønsker at styres automatisk i toppsystemet, avslutter Dib Abdul-Hadi.