- Hva betyr det å bli anerkjent som global leder innen bærekraft  og konsulentvirksomhet for avkarbonisering?

- Vi innførte Planet & Society Barometer i 2005, lenge før EUs grønne taksonomi for bærekraftige aktiviteter ble utformet i 2020-2021. I snart 20 år har vi rapportert og bidratt til FNs bærekraftsmål: 17 mål som fokuserer på behovet for å begrense global temperatur, sier Country President Alexandre Vermot i Schneider Electric Norge til ITBaktuelt.

Han legger til at de skjønte tidlig at fremtiden ikke ville være business as usual. 

- World Economic Forum for Sustainable Development forutså allerede rundt 2010 at behov for mer elektrisitet, klimaendringer, urbanisering og overforbruk av ressurser ville føre til dagens situasjon, bemerker han. 

- Vi måtte bringe innovasjon med teknologi for å hjelpe verden med å bruke mindre energi og naturressurser. Dette ble lidenskapelig støttet og etterspurt av grasrota i selskapet og det har vært en lang reise med søkelys på innovasjon. Vi har gått fra produkter til løsninger, programvare og tjenester.

- Etter 2010, da vi lanserte den første versjonen av våre systemer for energi- og ressurseffektivisering, EcoStruxure, forutså vi inntoget av IoT og sammensmeltingen av OT (operasjonell teknologi) med IT. Vi så nødvendigheten av å bruke alle våre ressurser på å løse vår tids største utfordring: energiparadokset. Verden må halvere CO2-utslippene, samtidig som det er spådd en fordobling av energibehovet på grunn av økt bruk av digitalisering, påpeker Vermot. 

I 2014 innførte Schneider Electric IoT-teknologi og analyseprogramvare i skyen, det tredje nivået i deres systemarkitektur EcoStruxure, for å gi kundene mulighet til å ha kontroll over egne anlegg. Nå kan de måle og styre sine anlegg 24/7 fra hvor som helst, med mobile enheter. Målet er å spare energi, forebygge uventet nedetid og drive anleggene mer lønnsomt, med prediktivt vedlikehold. 

Tidlig ute – også med KI

- I minst 10 år har selskapet benyttet ulike former for kunstig intelligens – såkalt «diskriminativ AI» – for å analysere stordata fanget av sensorene som er innebygd i våre anlegg. Målet har vært å identifisere trender, forutsi hendelser, og dermed forebygge feil, nedetid og ressurssløsing.

- Vi ser på kunstig intelligens som et nyttig middel for å kontrollere energiforbruk og optimalisere i alle typer anlegg, fra bygg til industri, infrastruktur og datasentre, sier Vermot.

Han peker på at avkarbonisering er det primære målet. Men Schneider Electrics systemer gir samtidig økt lønnsomhet og produktivitet. Eksempelvis fordoblet produktivitet i fabrikken til Steen Hansen eller kutt i energikostnader som kan variere fra 10 til 70 prosent og gi lavere strømpriser fordi systemene flytter last til ulike tider gjennom døgnet. 

Ifølge International Energy Agency (IEA) står datasentre, kunstig intelligens og kryptovaluta for to prosent av den totale globale etterspørselen etter elektrisitet. 

IEA spår at AI-sektoren vil tidoble seg fra 2023 til 2026. Derfor mener Alexandre Vermot at det er sentralt å måle og begrense miljøpåvirkningen til kunstig intelligens. 

- Norden, med sin fornybare energi, er ledende innen datasentre. Disse jobber nå febrilsk for å levere kunstig intelligens. Så prøver vi å hjelpe dem med å bruke energi mest mulig effektivt og gjøre dem om til energibærere. De skal innlemmes og bidra til lokale energisystemer, sier han.

- Vi hjelper dem med nytt referansedesign og nye metoder for å kjøle ned KI-datasentre med væskekjøling. Returvarmen fra serverne gjenbrukes til å varme opp bebyggelse i nærheten, eller til industribruk. Et eksempel er Green Mountain datasenter på Rjukan som samarbeider med fiskeoppdrettsselskapet Hima Seafood. 

- Datasentre kan med sine UPS-batterier også bidra til å stabilisere strømnettet (FFR) og avlaste det ved strømtopper, bemerker han. 

Økt fokus på IMPACT

- Du vil fremover se vårt motto, Impact Starts with Us, i flere av våre kampanjer. IMPACT er både et akronym for våre verdier og også et ord som betegner det vi skal levere: konkrete resultater og påvirkning gjennom bærekraftstiltak. Vi skal bli karbonnøytrale i 2025 og netto null i hele verdikjeden i 2050.

- I tillegg til å satse på energi- og ressurseffektivisering anvendt på oss selv og hos våre kunder og leverandører, har vi også økt vår satsning på og strategi for sirkulærøkonomi.

- Kan du nevne noen eksempler?

- Til fremstillingen av produkter for elektroinstallasjon, som for eksempel ELKO One, har vi introdusert bruken av resirkulert plast. Vi har utviklet et system for å gjenbruke effektbrytere fremfor å fase dem ut. Også elbilladere kan repareres. Og vi har introdusert papp fremfor plast i emballasje.

 - Vi har utviklet nye tavler for elektrisk distribusjon, PrismaSet, som er enda mer robuste og motstandsdyktige. De tåler tidens tann og røffe forhold. Og vi kan nevne også våre apparatskap PanelSet SFN, hvor 50 prosent av stålet er resirkulert stål.

- Det å være «Impact Makers» er et kall for våre ansatte. Vi mobiliserer interne ressurser på alle nivåer for å gjøre en positiv forskjell. Interessant å vite er at denne interne «bevegelsen» startet i India med et initiativ kalt «The Green Yodah» (den grønne krigeren). Deretter videreutviklet i USA og så i resten av verden. 

- Her i Norge er den største endringen omtalt av ITB aktuelt allerede i februar. Vi har justert vår organisasjon for å jobbe mer kundesentrisk, med selgere som har ansvar for kategorier av kunder (elektrikere, entreprenører, sluttbrukere etc.). De fremmer hele produktporteføljen som er relevant for kundegruppene, istedenfor kun å fokusere på enkelte tilbud. Norge har faktisk vært først i Norden med å anvende denne organisasjonsmodellen, som har vært applaudert av våre kunder, sier han. 

Han mener at Schneider Electric i alle år har satt søkelys på kompetanseutvikling hos ansatte, partnere og kunder. Nå trapper selskapet opp opplæringen for alle ansatte, ikke minst innen bruk av kunstig intelligens. 

- Innføringen av kunstig intelligens er fortsatt på et tidlig stadium. Men vi har mer enn 200 eksperter globalt i en stor «AI Hub» ledet av Chief AI Officer Philippe Rambach. Deres blikk er rettet mot å anvende KI på energi- og ressurseffektivisering, sier han.

Store prosjekter med oppløftende resultater

Alexandre Vermot forteller at de i Norge bidrar til energieffektivisering med sitt systemarkitektur EcoStruxure EcoStruxure til energieffektivisering. Han mener det er mulig å skryte av å ha levert eller være i ferd med å levere teknologi til mange av landets signalbygg. Dette er store, prestisjefulle prosjekter. Herunder Nye Drammens sykehus, Livsvitenskapsbygget, Nasjonalmuseet, Entra sine bygg på Tullinløkka, Campus Gløshaugen og flere kjente store og mellomstore bygg i Trondheim og Trøndelag for øvrig. Blant annet T3 Terminalen på Flesland og mange andre bygg, fra Tromsø i Nord til Kristiansand i sør. Og eldre prosjekter som Operahuset og Icon Complex/Astrup Fearnley Museet i Oslo.

- Vi er også stolte over et fantastisk prosjekt i Grenoble, en liten by i byen som heter Intencity, hvor våre løsninger er anvendt. Her er energiforbruket så lavt som på 22 kilowattimer per kvadratmeter, 5 ganger mindre energiforbruk enn vanlige bygg i EU. Alexandre Vermot oppfordrer til å satse på innovativ teknologi for å kutte CO2-utslipp og energikostnader. Det ligger et enormt potensial i energieffektivisering i norske bygg. Han antar at 75 prosent av den eksisterende bygningsmassen kunne energieffektiviseres for å nå Norges klimamål. 

- Vi mener at mye av jobben som må gjøres, er å bevisstgjøre ved måling og rapportering. Bærekraftsrapportering blir ofte referert til, blant annet på arrangementer under Arendalsuka, som en stor utfordring, noe som egentlig ikke leder til konkrete fremskritt for miljøet. For oss har ikke dette stemt i det hele tatt. Satser vi på digitalisering og samling av gode data fra anleggene, kan vi også lettere rapportere og igangsette tiltak. 

Han mener at et annet viktig felt hvor Schneider Electric kan bidra er med mikrogrid-teknologi, løsninger for hjemmet og bygg som ikke er koblet til nettet. 

Bygging av lokale mikrogrid i øymodus kan forbedre anleggenes pålitelighet og motstandskraft mot nettforstyrrelser – eller hjelpe når det ikke er tilgang til kraftnettet. Det kan også bidra til økt fleksibilitet og avlastning i systemene for kraftdistribusjon. 

- Alt jeg har nevnt kaller vi elektrisitet 4.0, eller 360°-bærekraft. Det er en investering som betaler seg tilbake på veldig få år, sier Alexandre Vermot til slutt.